Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Folk slutter ikke med alternative legemidler og behandlinger, selv når de ikke virker
Nei, vi skylder ikke på produktet eller markedsføringen. Vi anklager oss selv når effekten uteblir.
Dette er funnene i en fersk doktorgrad fra Mesay Moges Menebo ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Han forsvarte nylig avhandlingen sin i markedsføringsledelse. Utgangspunktet for forskningen er den voldsomme veksten i salget av alternative legemidler og ulike terapi- og behandlingsformer.

Et voksende marked
– Flere alternative legemidler og behandlinger har vist seg å være ineffektive og derfor ikke i stand til å helbrede noen sykdom. Likevel fortsetter markedet å vokse jevnt. Markedet for alternative legemidler er spådd å nå en global verdi på over 400 milliarder dollar innen 2028, sier Moges Menebo.
Til sammenlikning anslås det at verdens utgifter til Covid-19 vaksiner vil være på 157 milliarder dollar innen 2025. Tallene er hentet fra en populærvitenskapelig artikkel hos nyhetsbyrået Reuters.
I strid med vanlig forbrukeratferd
Moges Menebos dypdykk i tidligere forskningsfunn viser at mange brukere av alternative behandlinger og legemidler fortsetter å bruke dem, selv når de ikke bidrar til helbredelse av sykdommen de var ment for.
Dette er i strid med funn fra tidligere forskning på forbrukeratferd, som viser at folk vanligvis vil slutte å bruke produkter som ikke virker etter hensikten.
– Mens mye forskning har sett på hvorfor folk begynner å bruke alternative legemidler og behandlinger, har vi mindre kunnskap om hvorfor pasienter og andre personer fortsetter å bruke dem, til tross for at de opplever at de har liten eller ingen virkning, sier Moges Menebo.
Han har undersøkt om dette kan skyldes at brukerne legger ansvaret på seg selv, i stedet for produktet.
To faktorer som slår inn
– Flere eksperimenter jeg har gjort, gir støtte til denne hypotesen. De viser samtidig at forbrukere er tilbøyelige til å fortsette inntak av et alternativt legemiddel som ikke har hatt noen effekt.
Moges Menebo har funnet to faktorer som særlig avgjør hvorvidt vi plasserer ansvaret hos oss selv eller produktet, når et alternativt produkt ikke virker som forventet.
- Hvor mye produktet vektlegger at kropp og sjel henger sammen.
- I hvilken grad brukeren tar opp i seg tanken om sammenhengen mellom kropp og sjel.
Fortsetter lengre med alternativ behandling
Forskningen hans dokumenterer at brukere av alternative legemidler og behandlinger har en tendens til å holde ut lenger enn brukere av konvensjonelle alternativer, før de gir opp og konkluderer med at produktet ikke virker.
– Denne effekten holder seg, til tross for at de har kunnskap om at sykdommen ikke ble overvunnet i utgangspunktet. Deltakerne i eksperimentene mine holdt ikke bare ut lenger med en mislykket terapi, de viste også en økt betalingsvilje for den alternative behandlingen, på tross av manglende resultater.
Vanskeligere å evaluere
Forskningen hans avdekket også at det er mye vanskeligere å evaluere alternative legemidler.
I forskningen gikk han gjennom produktbeskrivelsene til 200 legemidler, både alternative og konvensjonelle.
– Fordi det var vanskeligere å måle effekten basert på produktomtalen, holdt også deltakerne i forskningsprosjektet ut lenger med et produkt som ikke virket, sier Moges Menebo.
Referanse:
Mesay Moges Menebo: Causal attribution and consumer perseverance on health remedies. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Sørøst-Norge, 2022.
Manas Mishra: World to spend $157 billion on COVID-19 vaccines through 2025. Reuters, 2021.
Les også disse sakene fra USN:
-
Eldre pårørende: Mannlige omsorgspersoner får mer ros
-
Forskerne ga barna ull og nettbrett. Se hva som skjedde
-
Forskerne ble overrasket over brunbjørnens meny
-
Forsker: – Vi må snakke mer om lukt hos pasienter
-
Hva skal til for at innsatte i norske fengsel kan få bedre helse?
-
Ny forskning kan bidra til tidligere oppdagelse av bukspyttkjertelkreft