Annonse
Her er verdens største kjente koloni av edderkopper
Så mange som 110.000 edderkopper bor i det gigantiske nettet, ifølge forskerne.
En forskergruppe var temmelig oppglødd etter å ha sett det digre nettet.
Det gigantiske nettet er 106 kvadratmeter stort, skriver de rumenske forskerne i en ny studie. Det er nok til å dekke mellomstort hus.
Dermed er dette den største edderkoppkolonien som noen gang er dokumentert.
– Hvis jeg skulle prøve å sette ord på følelsene som løp gjennom meg, ville det være beundring, respekt og takknemlighet, sier studiens hovedforfatter, István Urák, ifølge Live Science.
Spindelvevet består av tusenvis av små, traktformede nett i en mørk dryppsteinsgrotte på grensen mellom Hellas og Albania.
Hjemmet til 110.000 edderkopper
Her bor så mange som 110.000 edderkopper, anslår forskerne. De var i hulen for å finne ut hvilke arter som bor i det enorme nettet.
De oppdaget to arter edderkopper her:
- Tegenaria domestica, også kjent som liten husedderkopp og vanlig i Norge
Prinerigone vagans, som er sjelden å finne her hjemme
Forskerne var overrasket over at disse to artene levde side om side.
Vanligvis spiser nemlig husedderkopper Prinerigone vagans.
– Kolonien er et unikt tilfelle av at to arter lever sammen i den samme nettstrukturen i så stort antall, sier István Urák til Live Science.
De spiser i stedet en annen huleboer
Forskernes beste forklaring på hvorfor de i stedet for å jakte på hverandre har dannet en felles koloni, er at hulen er så mørk at edderkoppene ikke kan se forskjell på venn og fiende.
I stedet spiser de midd, som trives i det svovelholdige hulemiljøet.
Forskerne jobber nå med flere studier fra hulen og vil blant annet undersøke hvordan det svovelholdige miljøet påvirker edderkoppenes tarmbakterier.
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
