Mens vi fortsetter å slippe karbondioksid ut i atmosfæren, sørger havet for å rydde opp noe av det. 

Havet tar opp rundt en tredjedel av de menneskeskapte klimagassutslippene årlig. Sørishavet spiller en viktig rolle: Det står for omtrent 40 prosent av dette opptaket.

Dermed har det betydning hva som skjer i dette havområdet, som omgir Antarktis.  

Klimamodeller tyder på at Sørishavets evne til å fange karbondioksid, altså CO₂, vil svekke seg med klimaendringene. Foreløpig har ikke dette skjedd. 

Forskere ved Alfred Wegener Institute i Tyskland mener å ha funnet svaret på hvorfor.

Et lokk av kaldt, ferskere vann stenger for de mer karbon-rike vannmassene under. Men vil det vare? 

Havsirkulasjon 

CO₂-opptaket i Sørishavet handler om havsirkulasjonen i regionen, som delvis er drevet av vind, forklarer Timothée Bourgeois i NORCE. Han forsker selv på temaet, men har ikke deltatt i den nye studien. 

I Sørishavet skaper vestlige vinder en overflatestrøm som beveger seg nordover. Der vannet forsvinner unna, må det fylles på med nytt vann. Dette vannet strømmer opp fra dypet, forklarer Bourgeois.

– Denne oppvellingen er en del av et omveltningssirkulasjons-system, et slags transportbånd, lignende det man har i Atlanterhavet, sier Bourgeois.

– Med klimaendring er det ventet at denne storskala sirkulasjonen vil endre seg. 

Kan gå fra å være CO₂-sluk til utslippskilde

– Det vi vet så langt, er at med klimaendringer har vi mer vind. Denne økningen i vind vil akselerere den storskala sirkulasjonen og bringe mer vann fra dypet til overflaten, sier forskeren. 

Ved overflaten av Sørishavet tas det opp CO₂, delvis fordi vannet er kaldere og inneholder mindre karbon og dermed kan holde på mer av gassen. Når vannet synker ned i dypet, blir karbonet lagret.

De dype vannlagene er litt varmere og rikere på karbon enn vannet på overflaten av Sørishavet. 

– Så langt tar Sørishavet opp CO₂, men dersom sirkulasjonen øker og bringer mer dyphavsvann opp til overflaten, er det ventet at opptaket vil avta, sier Bourgeois. 

Da kan Sørishavets evne til å fungere som et karbonsluk svekkes, noe som vil forsterke den globale oppvarmingen, sier han. 

Som et lokk

Målinger har så langt ikke vist at det tas opp mindre CO₂ i Sørishavet.

Den nye studien i Nature Climate Change viser hvorfor. Tilførsel av smeltevann og nedbør har gjort vannet i overflaten ferskere. Dette har skapt større forskjell i tetthet mellom vannlagene og styrket lagdelingen. 

Det ferskere vannet legger seg som et lokk på toppen. 

– Du har et lokk av vann med lav tetthet på toppen som hindrer det karbonrike vannet i å nå overflaten og avgasse CO₂, sier Bourgeois.

Men noe har skjedd. 

Siden 1990-tallet har grensen mellom de nedre og øvre vannmassene flyttet seg rundt 40 meter nærmere overflaten, ifølge den nye studien. 

– Studien vår viser at dette ferskere overflatevannet midlertidig har motvirket svekkelsen av karbonopptaket i Sørishavet, slik modellsimuleringene forutså, forklarer Léa Olivier, som ledet studien, i en pressemelding.

 – Denne situasjonen kan imidlertid snu dersom lagdelingen skulle svekkes. 

Kan forsvinne

Bourgeois sier at den nye studien er interessant. 

– Den hjelper med å koble sammen kunnskap fra klimamodeller og observasjoner. 

Forskere har brukt data samlet inn på ekspedisjoner i Sørishavet mellom 1972 og 2021.

– Vi lette etter langtidsavvik, samt endringer i både sirkulasjonsmønstre og egenskapene til vannmassene, sier Léa Olivier.

De fant ut at siden 1990-tallet har vannet i overflaten og i dypet blitt mer forskjellige fra hverandre. 

Overflatevannet har blitt mindre salt som følge av nedbør og smelting. Samtidig har grensen til de nedre vannmassene flyttet seg oppover. 

Forskere spekulerer nå på om dette skyldes klimaendringer, om det dypere vannlaget vil komme nærmere og nærmere overflaten og dermed bli mer utsatt for blanding. 

– Det trengs mer forskning for å finne ut om vi går mot en fremtid hvor dette lokket av ferskvann vil forsvinne, sier Bourgeois.

– Trenger mer data

Dette kan i så fall svekke opptaket. 

Kanskje er dette allerede på gang, ifølge pressemeldingen. 

– For å bekrefte om mer CO₂ har blitt frigitt fra det dype havet de siste årene, trenger vi mer data – særlig fra vintermånedene, når vannmassene har en tendens til å blande seg, sier professor Alexander Haumann, som også var med på studien. 

Studien viser at det fremdeles er mye å finne ut når det gjelder hvordan Sørishavet responderer på klimaendringer, sier Timothée Bourgeois. 

– Havet er en stor bidragsyter for å motvirke klimaendringer, da det tar opp omtrent en tredjedel av utslippene våre. 

Referanse: 

Léa Olivier & F. Alexander Haumann: «Southern Ocean freshening stalls deep ocean CO2 release in a changing climate», Nature Climate Change, 17. oktober 2025. 

LES OGSÅ

Mens verden blir varmere, har en mystisk flekk i Atlanterhavet blitt kaldere

Forskere mener de har funnet ut hvordan kloden kan ha blitt som en kjempesnøball

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev