Pollenallergikere går på jobb som vanlig. Likevel koster det samfunnet milliarder

Det er ikke sykefraværet som er den største utgiften. Det er trøttheten. 

Bare én bjørk kan skaffe en pollenallergiker mye trøbbel.
Publisert

Opplever du at nesa renner, øynene klør og at du er trøtt og ukonsentrert? 

Da er du ikke alene. Mellom 20 og 30 prosent har pollenallergi her i landet.

I store deler av Norge har spredningen av pollen fra or og hassel allerede vært i gang en stund. 

Nå står den verste tiden for de fleste pollenallergikere for tur, nemlig bjørkepollensesongen. 

Har samlet forskning

Det betyr dårlig søvn, konstant trøtthet og redusert konsentrasjon. 

Dette går hardt ut over både livskvalitet og produktivitet, slår konsulentselskapet Oslo Economics fast. 

De har samlet tilgjengelig forskning, statistikk og ekspertvurderinger for å anslå de totale samfunnskostnadene av pollenallergi. 

Rapporten, som er laget i samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund, konkluderer med at pollenallergi koster samfunnet rundt 11,3 milliarder kroner årlig. 

Tapt livskvalitet og produktivitet

Nesten 6 milliarder knyttes til tapt livskvalitet. 

Om lag 5 milliarder skyldes lavere produktivitet. 

Rundt 80 prosent av produktivitetstapet skyldes ikke sykefravær, men at folk fungerer dårligere. De går på jobb, men er trøtte og uopplagte. 

Rene helsekostnader, hovedsakelig til medisiner, utgjør rundt 345 millioner kroner.

– Det er viktig å understreke at det er stor usikkerhet i disse anslagene, sier Susanne Gerda Værnø, økonom ved Oslo Economics. 

Hun presenterte rapporten på et seminar i Oslo tirsdag. 

Mye vi ikke vet

Flere studier tyder på at pollenallergi øker i i omfang. 

Tall fra Reseptregisteret viser en tydelig økning i bruken av allergimedisin over tid.

Blant unge i Europa er andelen som reagerer på pollen, doblet sammenliknet med for 30 år siden, ifølge Norsk helseinformatikk. 

Hva som ligger bak utviklingen, er mer usikkert. 

– Det er fortsatt mye vi ikke vet om årsakene, sa Martin Sørensen, overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, til forskning.no i 2024.

Har byen skylda?

En mulig forklaring er urbanisering. 

Vi har valgt å leve på en måte hvor bakterier i mindre grad er en del av livene våre. Barn som vokser opp i byer, utsettes for færre bakterier og mindre dyreliv. 

Dette kan påvirke immunforsvaret til barna.

– Vi ser nå at bakteriefloraen i tarmen, på huden og i slimhinnene er ekstremt viktig for utviklingen av immunforsvaret, særlig hos små barn, sa Sørensen. 

Pollensesongen strekker seg

Klimaendringene kan også være en viktig faktor. 

Høyere temperaturer og endringer i naturen kan føre til lengre pollensesonger og økt spredning av pollen.

For eksempel har sesongen for or og hassel blitt betydelig lengre i Sør-Norge de siste årene. 

– Det eneste som kan kurere pollenallergi

Til tross for at mange er rammet, får langt fra alle god behandling. 

Den nye rapporten fra Oslo Economics peker særlig på allergivaksinasjon. 

Dette kan ha god effekt for personer med moderate til alvorlige plager. Likevel er det relativt få som benytter seg av tilbudet, selv om det nå dekkes på blå resept. 

I 2024 var det rundt 40.000 som benyttet seg av vaksinen.

– Den eneste muligheten til å kunne eventuelt kurere pollenallergi, er pollenvaksinasjon, sa allergiforsker Sverre Steinsvåg i en artikkel på forskning.no i 2023.

Han sa at forskere har sikre tall som viser at de som har gjennomført et pollenvaksinasjonsopplegg, har hatt en veldig god effekt av det.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS