De med høy utdanning skiller seg ut på mengde alkohol og tidspunkt for drikkingen. De tar seg oftere et glass vin eller en øl midt i uken.(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
De med høy utdanning drikker mer enn de med lav utdanning. Likevel får de færre alkoholskader
Folk med høyere utdanning har stort sett bedre helsevaner enn folk med lavere utdanning, men ikke når det gjelder alkohol.
Dette er et lite paradoks, ifølge forskerne, fordi høyt utdannede
lever vanligvis sunnere liv enn lavt utdannede. Med altså et ett unntak –
alkoholforbruket.
Folk med såkalt høy sosioøkonomisk status, det vil si høy utdanning
og inntekt, har bedre helse enn de med lav sosioøkonomisk status. De spiser
sunnere mat og trener mer.
En splitter ny
undersøkelse fra SSB viser at unge mennesker og folk med høyere utdanning
og inntekt er mye mer ute i naturen og driver friluftsliv enn enslige
forsørgere og personer med lav utdanning og inntekt.
Så hvorfor drikker folk med høy sosioøkonomisk status så mye
alkohol?
Det er fordi alkohol har flere ulike sider, forteller
svenske forskere til Svenska
Dagbladet. Dette gjelder nemlig også for svenskene, ifølge en ny
rapport fra Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning.
Selv om alkohol er farlig, slik som røyking og dårlig kosthold,
har det også noen sosiale elementer som folk opplever som veldig positive. Folk
med høy utdanning antas å ha en livsstil som gjør at de oftere er i
sammenhenger hvor alkohol er til stede.
Det har altså med den sosiale kulturen å gjøre, skal vi tro
forskerne.
– I de velstående områdene av Oslo er nok folk opptatt av
trening og sunn livsstil. De røyker ikke, men mange ser ikke bruken av alkohol
som noe stort problem, sa rusforsker og professor Willy Pedersen til
forskning.no i denne
saken om at ungdom på vestkanten drikker mer enn ungdom på østkanten fra 2015.
Selv om folk med høy utdanning drikker mer og oftere, tar de
generelt mindre skade av det enn folk med lav utdanning. Det viser både den svenske
rapporten og den norske FHI-rapporten.
Jonas Landberg er studiedirektør ved Institutt for
folkehelsevitenskap ved Stockholms universitet. Han påpeker at internasjonal
forskning viser at høyinntektstakere og de velutdannede drikker på en mindre
skadelig måte.
– De som har det godt, håndterer alkoholens skadevirkninger
bedre, sier han til Svenska Dagbladet.
– Alkoholrelatert dødelighet er tre til fire ganger høyere
for lavt utdannede enn høyt utdannede selv om de inntar like mye alkohol, sier
han.
Drikker mindre, men oftere
Elin Kristin Bye er forsker ved FHI og en av forskerne bak
den nye rapporten til FHI.
Hun kaller dette paradokset for «Alcohol Harm Paradox». Det går
ut på at selv om de med høy sosioøkonomisk status, drikker like mye eller mer
enn de med lav sosioøkonomisk status, er alkoholskader mer vanlig blant de med
lav status.
– En av årsakene kan være at de med lav sosioøkonomisk
status har et mer risikofylt drikkemønster.
Det vil si at de drikker mye på en gang, og de oftere drikker
sprit.
En annen årsak kan være at det er flere med lav sosioøkonomisk
status som bor alene, noe som betyr at det sjelden blir påpekt at de faktisk
drikker for mye. De opplever altså ingen uformell sosial kontroll, ifølge Bye.
I tillegg spiller den generelle helsen inn.
– I denne gruppen har flere dårligere helse i utgangspunktet,
sier Bye.
Annonse
Det er flere av dem som røyker og er overvektige, noe som
gir større risiko for sykdom.
Jonas Landberg fra Stockholms universitet peker på en annen,
vesentlig ting: De med høy sosioøkonomisk status ser ut til å være flinkere til
å slutte med skadelige vaner, for eksempel drikking og røyking, før de blir alvorlig
skadet eller syke. De kan lettere få hjelp og den omsorgen de trenger for å
komme ut av risikobruken, sier han.
Elin Kristin Bye er sosiolog og forsker ved Folkehelseinsituttet. (Foto: FHI)
Hva er en alkoholskade?
Alkoholskader kan være både akutte og langsiktige.
Det kan for eksempel være fysiske skader etter ulykker,
vold, trafikkuhell som skjer under sterk alkoholpåvirkning.
Og selvfølgelig alkoholforgiftning.
De langsiktige skadene som kommer av mer regelmessig bruk
eller misbruk og kan være leversvikt, hjerte- og karsykdommer og for
tidlig hjernealdring.
