På en fabrikk i Nord-Norge jobber noen forskere med et helt spesielt prosjekt. De prøver å lære av naturen, for at fabrikken skal forurense mindre.

Forskerne får hjelp av bittesmå alger som fins i havene våre.

Algene har helt spesielle evner. De kan nemlig lage oksygen som vi mennesker kan puste inn. 

Faktisk kommer annet hvert pust vi mennesker puster inn fra algene i havet.

For å lage oksygen trenger algene karbondioksid (CO2). Det er en gass som det fins masse av i forurensning fra fabrikker. Det er også en av gassene som gjør at klimaet på jorda blir varmere.

Stor vanntank med alger

På fabrikken Finnfjord AS har de jobbet med dette i mange år sammen med forskere ved UiT Norges arktiske universitet.

I starten prøvde de metoden på et laboratorium med små vanntanker. Men nå har de en stor vanntank med 300.000 liter sjøvann. Det er det samme som 1500 badekar fylt med vann.

I vanntanken har de satt inn mange bittesmå alger som kalles kiselalger.

Disse algene er eksperter på å fange lys og CO₂, og slippe fri oksygen. 

De slipper ut oksygenet fordi de bare vil ha karbonet fra CO2-molekylet.  

Alger som spiser forurensning

Man kan si at algene spiser forurensning til frokost, lunsj og middag. Og puster ut oksygen. 

Måten de gjør det på kalles fotosyntese. Det er samme metode som planter og trær bruker.

– Vi har koblet et rør til et renseanlegg i fabrikken som trekker ut røykgass. Røret slipper inn CO₂ i tanken og det bobler opp i sjøvannet, forklarer Gunilla Eriksen.

Hun er en av ingeniørene som jobber med dette.

Når algene spiser og vokser så blir de ikke større. De blir flere fordi de deler seg.

– De kan doble seg to ganger i døgnet under veldig gode leveforhold. Da blir det veldig mange alger i vanntanken, sier Eriksen.

Null forurensning

Fabrikken lager ferrosilisium. Det er et materiale av metall som blandes inn for å gjøre stål sterkere slik at for eksempel store bruer klarer å holde vekten av masse biler.

Nå prøver de å redusere sine utslipp så mye at det blir null utslipp, sånn at ingen forurensning slipper ut.

Algeprosjektet er ett av flere forsøk på å oppnå dette.

De gjenvinner også energi ved å bruke varmen i fabrikkrøyken til å lage energi til 22.000 husstander. Fabrikken får varme fra biokull – det er en slags renere CO₂.

Må lønne seg

Så hvorfor skal fabrikker prøve å slippe ut mindre forurensning? Er det bare fordi de vil være med å redde jorda? 

– Nei, det må også finnes andre grunner. For bedrifter så må det også lønne seg økonomisk. Ellers vil ingen gjøre det, sier Eriksen.

Hun forklarer at hvis man slipper ut mindre CO₂, så betaler man mindre avgifter. I Norge må man nemlig betale penger hvis man forurenser.

Det må man ikke i alle land.

I Kazakhstan, for eksempel, må man ikke betale for å slippe ut CO₂. I dette landet kan fabrikkene lage ting på en billigere måte. Da blir det også mer forurensning.

Derfor er det fare for at de som slipper ut mer CO₂ tar over produksjonen, fordi de kan produsere billigere.

Men kanskje kan algene være med å løse et annet problem. Man kan nemlig bruke algene til mange ting. Blant annet som mat til laks.

Lakseindustrien krever nemlig enorme mengder laksefôr.

Mat som hjelper mot lus

Derfor har forskerne prøvd å lage laksemat av algene som vokser i den store algetanken.

– Laksen spiser fôret, det har vi testet. En bonus var at laksen som spiste algematen fikk mindre lakselus, sier Gunilla Eriksen.

Lakselus er et plagsomt lite dyr som setter seg utenpå huden til laksen, og gjør den syk.

Forskerne prøver ut laksefôr med ulike mengder med alger. De vil finne ut hva som fungerer best som mat, hva som gjør at det blir mindre lakselus og at laksen får god helse.

– Vi har bare testet dette på laks som er i kar på land. Det gjenstår å teste dette i åpne laksemerder – der oppdrettslaks vanligvis lever sine liv før de blir mat for oss mennesker.

Dersom laksefôr med mikroalger blir populært i lakseindustrien, så kan de som eier fabrikkene også tjene penger på å selge algene til de som driver med lakse-oppdrett.

Neste steg

Neste steg blir å teste ut alge-dyrkingen i en enda større vanntank med 3 millioner liter vann. Det er det samme som hele 15.000 badekar.

– Klarer vi å dyrke alger der og vise at det lønner seg, da kan vi bygge enda større og flere tanker med alge-produksjon, sier Gunilla Eriksen.

Hvis forskerne lykkes, så kan slike algeanlegg settes opp på alle fabrikker som ligger nær sjøen som slipper ut CO₂. Da får vi mye mindre forurensning i verden, tror Eriksen.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Han jakter på ukjent liv i havet. Derfor skal forskeren seile med Statsraad Lehmkuhl

• 

  Slik kan KI bidra til raskere behandling mot lungekreft

• 

  Forskere har funnet et kostråd som er lett å følge

• 

  Nyoppdaget bakterie oppkalt etter nordlyset er resistent mot antibiotika

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER