Eldrebølgen treffer norske fengsler.
I Bergen fengsel har seniorene et eget tilbud
Der er det ingen muskelbunter som truer dem, ifølge forsker.
Publisert
Mer enn 600 eldre soner i norske fengsler.
En av dem er 80 år. Han har alvorlig kreft og vil sannsynligvis dø om kort tid. Han har ikke kontakt med familien og har veldig lite nettverk.
Han er redd for å dø alene på cellen, fortalte forsker Eleni Maria Stene fra VID vitenskapelige høgskole, på et møte under Arendalsuka.
En annen innsatt er 72 år. Han har begynnende demens og skader fra alkoholmisbruk. Han er bekymret for livet etter løslatelsen: «Jeg vet ikke hvor jeg skal bo, kanskje må jeg begå et nytt lovbrudd for å få en plass å bo.»
En tredje innsatt er 55 år. Han ser dårlig og har cerebral parese. Utenfor fengslet har han familie og nettverk. Når soningen er over, vil han restarte livet.
Voldsom økning
– Utviklingen har vært voldsom. I år 2000 var 6 prosent av de innsatte over 50 år. Nå er det 20 prosent, sa Line Wilberg, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet.
To prosent av de innsatte er over 69 år.
Årsaken er trolig at politiet prioriterer annerledes enn før og at straffene for noen lovbrudd har blitt strengere og lengre, ifølge Wilberg. De eldre innsatte er oftere dømt for vold og seksual- og narkotikaforbrytelser enn de yngre innsatte.
En rapport fra Kriminalomsorgen viser at eldre innsatte sliter med helseproblemer. De er ensomme, utrygge og redde for yngre og utagerende innsatte. Mange har ikke nettverk på utsiden eller støtte etter løslatelsen.
De opplever aktivitetene i fengselet som lite meningsfulle og at de ansatte mangler kompetanse om aldring og psykisk helse.
– Eldre innsatte er en sårbar gruppe med særskilte behov, sa Wilberg.
I Bergen fengsel ble en egen avdeling for eldre innsatte opprettet i 2023. Frelsesarmeen startet et dagsenter, Cameo, knyttet til denne avdelingen.
Spill, prat og kaffe
Fengselsleder Harald Åsaune fortalte at de ikke greide å møte behovene til de eldre innsatte i Bergen fengsel.
– De var spredt utover i de ordinære avdelingene, og mange følte på mye ensomhet, isolasjon og frykt, sa Åsaune på møtet.
De ansatte i fengselet valgte ut 15 eldre innsatte som de mente ville fungere i avdelingen og i Cameo-senteret.
De innsatte kan bruke senteret på hverdager. Der kan de spille, trene, prate og drikke kaffe. De følges opp av en ergoterapeut og en sykepleier, lønnet av Frelsesarmeen.
Trygt fellesskap
Eleni Maria Stene og forskerkollegaer har evaluert Cameo-prosjektet gjennom en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer med innsatte og ansatte.
Fellesskapet er viktig, fortalte Stene på møtet.
Det
er en sånn stemning som Cameo har lagt til rette for liksom. Vi er i samme båt
og har et felles mål. Vi skal bli ferdig med dette her og komme videre i livet.
Vi er likeverdige alle sammen ... Slik er det ikke på andre avdelinger …
Innsatt om Cameo-prosjektet.
De innsatte får tettere oppfølging av både psykisk og fysisk helse. Lokalene passer bedre for rullestoler enn fengselet ellers.
At Cameo-avdelingen er skjermet, skaper trygghet.
– Her er det ingen muskelbunter som truer dem, sa Stene.
Ser endringer hos de innsatte
Stene oppsummerer resultatene i Cameo som gode.
– De innsatte lengtet etter mandagen for å komme tilbake til senteret. De ønsket selv at tilbudet skal utvides til helgene, sier Stene til forskning.no.
Jeg
kan dra det så langt at jeg trives og har det bra. Jeg gleder meg til å våkne
om morgenen fordi jeg har ting jeg skal gjøre […] Jeg har så mye å gjøre at det
ikke er sikkert jeg har lang nok dom, vet du!
Innsatt om Cameo
Fengselsleder Harald Åsaune ser tydelig endring.
– De er blide og spøker veldig mye. Når jeg går gjennom avdelingen, får jeg alltid morsomme kommentarer. Nå opplever de mye mer av denne grunnleggende tryggheten som gjør at de kan vise mer av hvem de er, sa Åsaune.
Han mener den store forskjellen er at de eldre innsatte nå blir sett.
– De var veldig skjulte før. Vi hadde dårlig samvittighet da, sa Åsaune.
Det er likevel ting som kan bli bedre, ifølge Stene.
Vil ikke ha rus på avdelingen
Noen av Cameo-brukerne har tidligere hatt rusproblemer, men er nå rusfrie.
– De var spesielt opptatt av at avdelingen ikke måtte bli som andre avdelinger i fengselet med salg og kjøp av rusmidler, sier Stene.
Rehabilitering og støtte før løslatelse er også en av Cameos målsettinger. De innsatte ønsket seg mer opplæring.
– Mange eldre i fengselet kan ikke internett og håndterer mobilen dårlig. De skjønner for eksempel ikke nettbetaling i bank. Nå får de aktiviteter som puslespill, quiz og trening, men de ønsker seg også flere tilbud med mer praktisk innhold som bedre kan forberede dem på livet utenfor murene, sier Stene.
Egne regler for eldre?
Cameo er gjort mulig gjennom samarbeid mellom en frivillig aktør og Kriminalomsorgen. Det er et midlertidig prøveprosjekt.
– Alle innsatte var bekymret for at tilbudet skulle ta slutt, fortalte Stene.
Mellom første og andre gangen jeg var i fengsel var jeg vel ute i to år […] og jeg gjorde så mye
faenskap at det kosta staten millioner av kroner i rettssystemet […] og hvor mye koster et sånt
prosjekt som Cameo? Det er jo småpenger i forhold til hva en aktiv kriminell påfører staten.
Innsatt om Cameo
I dag er det ingen egne regler for eldre innsatte. Det kan endre seg.
En fersk stortingsmelding om straff tar opp eldres situasjon i fengslene. Den anbefaler bedre samarbeid med helsetjenesten, mer opplæring av ansatte og eventuelt eget regelverk og avdelinger.
– Erfaringene fra Cameo gir oss et godt grunnlag å jobbe videre med, sa Line Wilberg i Kriminalomsorgsdirektoratet.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
