På få år har omsorgsrollen overfor eldre endret seg i Norge. Digital hjelp med telefon, nettbank og helsetjenester er blitt den vanligste hjelpen eldre får.
Svært mange eldre er avhengige av sine godt voksne barn for å bruke smarttelefon, nettbank, helsetjenester og innhente digital informasjon fra det offentlige.(Foto: Beate Oma Dahle, NTB)
NTB.
Publisert
– Pårørende yter mange ulike typer praktisk hjelp til eldre i familien. Det er noe som har vært stabilt i flere tiår. Men for tre år siden gjennomførte vi en undersøkelse da vi fant at digital hjelp var blitt den vanligste typen hjelp som barn ga eldre foreldre, sier forsker Heidi Gautun på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met til NTB.
Den trenden holder seg og vil trolig øke. Fordi det er vanskelig å gjennomføre spørreundersøkelser blant de eldste i befolkningen, er godt voksne barn spurt om hva foreldrene trenger hjelp til.
– Det er 85 prosent av mødrene og 66 prosent av fedrene som i varierende grad trenger å få hjelp med å få digitale enheter til å fungere og utføre oppgaver på nett, sier Gautun.
Hun stiller spørsmål blant annet ved hva som skjer når det blir stadig flere eldre, økende andel som lever med demens, og hva med de enslige eldre som ikke har noen pårørende som kan hjelpe dem.
Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi har som mål at Norge skal bli det mest digitaliserte landet i verden innen 2030.
Tirsdag legger Gautun fram den nye undersøkelsen der nesten 3900 kvinner og menn mellom 45 og 67 år er spurt om de digitale ferdighetene til foreldrene deres. Funnene viser at mange eldre ikke henger med på digitaliseringen av helt grunnleggende tjenester i samfunnet:
* Seks av ti eldre mødre og nesten fire av ti av fedrene trenger hjelp med å sjekke og sende inn skattemeldingen på skatteetaten.no.
* Over halvparten av mødrene og fire av ti av fedrene som trenger hjelp for å innhente informasjon og utføre oppgaver på Helse-Norge.
* Nær halvparten av mødrene og 35 prosent av fedrene trenger hjelp for å betale regninger i nettbanken.
Nett brukes til alt
– Vi bruker jo nett til alt nå, også i det private: Du må ha apper når du skal ta bussen, når du skal i banken eller velge strømabonnement. Alle mulige sånne oppgaver, der man egentlig var selvhjulpen før, er det mange som trenger hjelp til nå, sier Gautun, og spør hva som skjer med dem som ikke har noen å be om hjelp eller som skammer seg for å spørre.
– Blir de sittende hjemme, kommer seg ikke ut blant folk? Å ha noen som kan hjelpe med digitale oppgaver, ser ut til å være en forutsetning for at eldre ikke lever i et utenforskap i dagens samfunn, sier forskeren.
Hun trekker fram den store gruppen eldre som har demens, og som ennå bor hjemme.
– Tre av ti av foreldrene i undersøkelsen hadde en eller annen grad av demens, mange på tidlig stadium. Det sier seg selv at det blir vanskeligere å mestre digitale oppgaver når hukommelsen og konsentrasjonen svikter, sier Gautun.
I 2025 er antall med demens i Norge over 115.000, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse. Framskrivninger tyder på at tallet vil være doblet om 25 år.
– Ifølge Handlingsplan for inkludering i et digitalt samfunn har styresmaktene ansvar for å sikre at de som ikke bruker digitale tjenester, har et alternativ: for eksempel at de kan få tilgang til tjenester via brev, telefon eller fysiske møter. Slike alternativer er ikke på plass i dag, sier Gautun.
Annonse
Hun savner en reflektert debatt rundt målet om å bli verdens mest digitaliserte.
– Fører digitaliseringen til at vi er mer velfungerende? Blir vi da et like inkluderende samfunn?
– Kanskje vi burde stoppe opp litt og spørre oss: Er det noe vi bør la være å digitalisere? Jeg har ikke svarene, men det er de spørsmålene jeg mener vi må stille, sier Gautun.
Opptatt av teknologi?
Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.
