Forskning bekrefter det som mange nok har ant: Når vi blir eldre, blir dørstokkmila ekstra lang, og det blir mer vrient å få oss opp av sofaen.

En ny studie tar opp sammenhengen mellom lidenskap, pågangsmot og positiv innstilling hos folk i alderen 14 til 77 år.

Studien viser at det tidlig i livet er en sterk sammenheng mellom lidenskap og pågangsmot, spesielt hos menn. Unge folk som brenner for noe, er villige til å stå på for å gjennomføre det også.

Lidenskap kan falme

– Lidenskapen styrer retningen på pilen, det vi brenner for og ønsker å oppnå. Pågangsmotet styrer styrken, hvor stor innsats vi er villige til å legge ned for å oppnå noe, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Akkurat denne sammenhengen tror forskere er ekstra viktig for at du skal bli skikkelig god i noe. De virkelig lidenskapelige er villige til å gjøre mest for å bli best. Og gjennomfører det.

Menn er mer avhengige av lidenskap enn kvinner er for å gjøre noe, men ellers er det temmelig likt mellom kjønnene.

Du finner i tillegg en sammenheng mellom lidenskap og positiv innstilling, sånn at du jammen tror du skal greie å bli god i det du brenner for også. Pågangsmot og positiv innstilling viser et lignende mønster. Alt henger sammen med alt. Så lenge du er ung.

Men dette falmer når vi blir eldre.

Daffere i 50-årene

917 mennesker deltok i undersøkelsen. Disse ble delt inn i flere aldersgrupper.

– Sammenhengene er ganske like i aldersgruppene fra 14 til 53 år, sier Sigmundsson.

Men straks du havner i 50-årene, skjer det noe med deg. Da er det nesten ingen sammenheng mellom lidenskap og pågangsmot. Det skal da i teorien mye mer til for at vi faktisk gjør noe.

– Så vi halvgamlinger i 50-årene kan være fulle av gode intensjoner og i teorien ha god lyst til å gjennomføre noe. Men når det kommer til stykket kan det tolkes slik at vi gjennomfører sjelden, med mindre vi finner noe vi virkelig er interessert i?

– Ja, det kan vi si, bekrefter Sigmundsson.

Han har nylig publisert funnene i studien i tidsskriftet New Ideas in Psychology. Dette er den første vitenskapelige artikkelen som tar for seg denne sammenhengen blant folk i en så bred aldersgruppe.

Noe mangler etter hvert

50-åringer og eldre kan også være svært lidenskapelige, men ha lavt pågangsmot. Eller omvendt.

– Det kan bety at det er vanskeligere å mobilisere pågangsmot og viljestyrke, selv om du har lidenskapen. Eller at du har pågangsmot og viljestyrke, men ikke brenner sterkt nok, konstaterer professoren.

På samme måte er det med den positive innstillingen. Kanskje brenner du for noe ennå, men du har mistet troen på at du faktisk greier å gjennomføre. Eller du tror du kan greie det, men du brenner bare ikke nok lenger.

– Med økende alder blir det mindre og mindre sammenheng mellom pågangsmot og positiv innstilling. Viljen og troen på å bli bedre henger ikke helt sammen.

Ingen snarveier – du må jobbe

– Det betyr at du må jobbe for å finne meningsfulle aktiviteter og interesser som du kan følge opp med pågangsmot og viljestyrke. Å tenne gnisten er viktig, uansett alder, sier han.

Du må rett og slett aktivt finne det du brenner for om du ikke allerede har gjort det. For det finnes ingen snarveier utenom.

Du må finne og utvikle interessene dine. I tillegg må du innse at det er viktige sammenhenger mellom lidenskap, pågangsmot og positiv innstilling. Du må stå på, trene og gjerne alliere deg med andre som inspirerer og hjelper deg.

Dette gjelder ikke bare for å bli bedre, men også for å vedlikeholde det du allerede har oppnådd. Og det gjelder ikke bare for den fysiske formen, men også for skarpheten i hodet.

– Use it or lose it. Dette stemmer med nevropsykologien også, sier Sigmundsson.

«Du må aldri stoppe opp», siterer Sigmundsson en 85 år gammel verdensmester for old boys skøyter.

– Å stå på er stikkordet, sier professoren.

Referanse:

Hermundur Sigmundsson: Passion, grit and mindset in the ages 14 to 77: Exploring relationship and gender differences. New Ideas in Psychology, 2020. Doi.org/10.1016/j.newideapsych.2020.100815

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

• 

  Lønner det seg for kommunen å kjøpe private tjenester?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

Les flere saker fra NTNU her.