– Eldre pleide å være sparsomme. Generasjonen som opplevde Andre verdenskrig, var forsiktige med hvordan de brukte ressursene. Sånn er ikke de nye eldre, sier professor Edgar Hertwich ved NTNU.

Studien ved universitetet har kartlagt klimagassutslipp fordelt etter befolkningens alder i årene 2005, 2010 og 2015. Undersøkelsen omfatter 27 EU-land, Norge, Storbritannia, USA, Australia og Japan.

Stor endring på kort tid

Etterkrigsgenerasjonen, de såkalte «baby boomers», er de nye eldre. Forskeren forklarer at de har et annet forbruksmønster enn «den stille generasjon» som ble født i perioden 1928–1945.

– Dagens eldre bruker mer penger på hus, energiforbruk og mat, sier Hertwich.

I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for mindre utslipp enn gruppene 30–44 år og 45–59 år.

I 2015 hadde seniorene passert 30–44-åringene og lå på samme nivå som 45–59-åringene.

Forsker Heran Zheng ved NTNU mener det er all grunn til å anta at 60 pluss-gruppen siden 2015 har passert 45–59 gruppen og ligger på topp i utslipp.

Budskap til politikerne

At de eldre er ansvarlig for en økende andel av klimautslippene, skjer i alle de 32 landene som ble undersøkt. Seniorene i Japan skiller seg ut ekstra uheldig ut. De står for over halvparten av klimautslippene.

– Politikerne må være klare over at en aldrende befolkning gjør det vanskeligere å redusere klimagassutslippene. De eldres forbruksvaner er mer rigide, sier Heran Zheng.

Han forklarer at det for eksempel ville vært en fordel om flere flyttet til mindre boliger etter at barna har flyttet ut.

– Forhåpentligvis kan det bli mer bygging av eldrevennlige bofellesskap, transportsystemer og infrastruktur.

Eldrebølgen for fullt

Når de nye eldre har et større klimaavtrykk, er det dårlige nyheter med tanke på befolkningsutviklingen. Eldrebølgen skyller over verden.

I tillegg til at de store alderskullene fra 1950- og 1960-tallet er på vei inn i alderdommen, er levealderen økende.

Den eldre befolkningen i de 32 landene i NTNU-studien vil fordobles fra 2019 til 2050.

Mer lokale utslipp

I sammenligning med de andre aldersgruppene er utslippene som de eldre står for, mer lokale.

Yngre aldersgrupper har et større forbruk av importerte varer, klær elektronikk møbler og lignende, varer som fører til utslipp i andre land.

– Inntekten krymper i pensjonsalderen, men de eldre i de utviklede land har opparbeidet seg verdier, først og fremst i bolig. Mange har opplevd stor verdiøkning på eiendom. De eldre klarer å opprettholde sitt høye forbruk gjennom sin formue. Dette skjer spesielt på karbonintensive områder som energi. En økende andel bor alene. Sånn er det ikke i alle land, men et samlet bilde er slik, sier Heran Zheng, som er tilknyttet Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.

Norge ligger høyt

Ser man på årlig utslipp i antall tonn per person, kommer eldre i Australia og USA dårligst ut med 21 tonn i 2015, nær det dobbelte av det europeiske gjennomsnittet.

I Europa ligger Luxembourg høyest med 19 tonn. Storbritannia, Norge, Finland og Irland befinner seg også i det øvre sjikt.

Nordmenn over 60 år har klart større utslipp (12 tonn) enn svensker (7,4 tonn) og dansker (10,2 tonn).

Eldre i Romania, Litauen, Ungarn, Kroatia og Estland har minst utslipp per person.

Alle slipper ut mindre

Selv om fordelingen av utslipp mellom aldersgruppene har endret seg, har alle gruppene redusert sine utslipp fra 2005 til 2015. Og de unge fører an.

Personer under 30 år har kuttet sitt årlige utslippet med 3,7 tonn i løpet av denne perioden. 30–44-åringene reduserte med 2,7 tonn og gruppen 45–59 år klarte å krympe utslippene med 2,2 tonn.

Folk over 60 år har hatt minst reduksjon, bare 1,5 tonn.

Referanse:

Heran Zheng m.fl: Ageing society in developed countries challenges carbon mitigation. Nature Climate Change, 2022. Sammendrag. https://doi.org/10.1038/s41558-022-01302-y

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

• 

  Lønner det seg for kommunen å kjøpe private tjenester?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER