Hun mener det er ekstra viktig å minnes folkemordet på seks millioner jøder i en tid med økt antisemittisme.

Holocaustdagen markeres hvert år for at vi ikke skal glemme de tyske nazistenes folkemord på seks millioner jøder under andre verdenskrig.

– Dagen er særlig viktig i en tid der mange norske jøder ikke tør å vise sin identitet offentlig av frykt for trakassering, sier Cathrine Thorleifsson.

Antisemittismen øker i Norge

Hun har forsket på jødisk identitet i flere år.

Thorleifsson ledet også den norske Ekstremismekommisjonen og er forsker ved Sosialantropologisk institutt ved UiO.

Antisemittismen i Norge har økt markant de siste årene, forteller forskeren.

Situasjonen ble, ifølge ekstremismeforskeren, forverret etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023. Internasjonalt har både trusselnivå og hatkriminalitet mot jøder økt.

Må kunne leve trygge liv

Gjennom forskningsprosjektet Young Norwegian Jewish Identities in an Age of Globalisation, har Thorleifsson sett på hvordan jødisk liv leves i Norge i dag. 

For mange jøder handler identitet og fellesskap mer om å leve og praktisere et jødisk liv enn om trosoppfatning alene, poengterer ekstremismeforskeren.

Det handler blant annet om samhold, skikker, hvordan det er å være ung og norsk og også jødisk, og om at jødisk liv kan utfolde seg på mange ulike måter.

– I Norge og internasjonalt er det viktig å styrke jødisk liv. De skal ikke bare overleve, men kunne leve trygge, gode og fullverdige liv. Derfor er kunnskap om både den traumatiske historien og vilkårene for norsk jødisk liv i dag avgjørende, sier hun.

Jødiske veivisere – forebygging av antisemittisme

Cathrine Thorleifsson er rådgiver for initiativet Jødiske veivisere, der unge norske jøder besøker skoler over hele landet for å dele sine erfaringer med å være jødisk. 

Veiviserne formidler kunnskap om jødedommen som et tiltak for å forebygge antisemittisme.

– Disse møtene gir ny kunnskap, gjensidig forståelse og empati mellom unge fra ulike bakgrunner. Ordningen har vært et viktig bidrag i kampen mot antisemittisme, sier Thorleifsson.

Hun understreker at mange kanskje ikke kjenner personer med jødisk bakgrunn.

– Gjennom veiviserordningen får elever oppleve at jøder er vanlige mennesker med mangfoldige erfaringer. Ordningen har vært så vellykket at den har inspirert tilsvarende initiativer med muslimske og samiske veiledere, forteller Thorleifsson.

Når tidsvitnene blir borte

Hun mener at historien viser at førstehåndsfortellinger har stor tyngde. I eldre generasjoner har Holocaust-tidsvitner spilt en avgjørende rolle i arbeidet mot antisemittisme, fordi deres personlige erfaringer gjør historien nær og konkret.

– Når tidsvitnene ikke lenger kan fortelle sine historier selv, blir det essensielt at samfunnet videreformidler deres erfaringer gjennom bøker, undervisning og vitnesbyrd, sier Thorleifsson.

Gjennom fredsreiser med Hvite Busser har mange ungdommer besøkt konsentrasjonsleirer for å lære om Holocaust på nært hold, noe som gjør historien konkret og minneverdig, legger hun til.

Undervisning om Holocaust og folkemordet på seks millioner jøder er, ifølge henne, helt grunnleggende for å forebygge antisemittisme.

Holocaust – en mørk del av norsk historie

Norske jøder er i dag en minoritet på rundt 1.500 personer.

Cathrine Thorleifsson minner om at jøder ble deportert med assistanse fra norsk politi. 

Av de 773 jødene som ble sendt fra Norge til konsentrasjons- og utryddelsesleirer, overlevde bare 35, ifølge HL-senteret. Mellom 30 og 40 prosent av den jødiske befolkningen i Norge ble drept.

– Dette er en minoritet som ble forsøkt utryddet med statens bistand under andre verdenskrig. Holocaust er absolutt også et norsk fenomen, fastslår Thorleifsson.

Antisemittismen har en lang historie i Norge. Med grunnloven av 1814 ble det forbudt for jøder å bosette seg i landet, et forbud som først ble opphevet i 1851.

– Traumer etter Holocaust sitter fortsatt dypt i mange norske familier som mistet sine. Det er en mørk del av Norges historie vi må minnes, sier Thorleifsson.

Utrygghet og selvsensur

Til tross for ulike initiativer som skal forebygge fordommer, har minoritetsstresset økt de siste årene, ifølge ekstremismeforskeren.

Thorleifsson viser til at det for mange jøder har det vært et tydelig «før og etter» 7. oktober.

– Terrorangrepet 7. oktober 2023 regnes som den mest dødelige enkeltstående voldshandlingen mot jøder siden Holocaust, med omkring 1 200 drept den dagen. Etter angrepet, og den påfølgende krigen på Gaza, har antisemittismen økt kraftig, både internasjonalt og i Norge, sier hun.

PST har varslet om et skjerpet trusselbilde mot jødiske institusjoner i Norge. Antisemittisme og hatkriminalitet begrenser muligheten til å leve et jødisk hverdagsliv.

– Trygghet og sikkerhet for jødiske individer og institusjoner er en absolutt forutsetning, både i dag og i framtiden, understreker Thorleifsson.

Føler press for å ta avstand fra staten Israel

Hun forteller at tiden etter 7. oktober for mange har ført til økt stress og en følelse av å være utsatt.

– Flere norske jøder tør ikke å vise jødiske symboler eller snakke hebraisk offentlig. De deltar på en mindre synlig måte i samfunnet som en strategi for å beskytte seg. Mange jøder forteller også at de blir holdt personlig ansvarlige for Israels politikk, sier Thorleifsson.

– Selv om mange norske jøder har nære og mangfoldige bånd til Israel, med slekt, venner eller hyppige reiser dit, opplever de press fra majoritetssamfunnet om å distansere seg fra Israel. Da ikke bare fra Netanyahu-regjeringen, men fra Israels rett til å eksistere som stat, forteller hun.

Thorleifsson understreker at dynamikken har blitt veldig tilspisset den siste tiden.

– Konflikten i Midtøsten har blitt brukt til å dehumanisere jøder kollektivt, sier Thorleifsson

Behovet for kunnskap og forebygging av antisemittisme

Ekstremismeforskeren viser til demonstrasjonstog i Oslo med rop som: «Ingen sionister i våre gater». Hun mener jøder blir angrepet kollektivt, uavhengig av deres politiske synspunkter.

– Det er et lavt kunnskapsnivå i Norge om hva det vil si å være jødisk og mangfoldet innad i det norske jødiske samfunnet. Dette kan bidra til fordommer, sier Thorleifsson.

– Norske jøder er ikke en ensartet gruppe, men består av ulike miljøer med varierte erfaringer og bakgrunner. Det Mosaiske Trossamfunnet i Oslo, den største jødiske institusjonen i Norge, er ortodoks og sionistisk, men samtidig preget av mangfold blant medlemmene.

Det jødiske livet, slik ekstremismeforskeren har fulgt utviklingen, er i kontinuerlig utvikling. Det er flere nyere initiativer som legger til rette for møter og samtaler om jødisk identitet, og skaper rom for dialog og fellesskap i det norske jødiske samfunnet.

Handler om å bygge forståelse på lang sikt

Thorleifsson understreker at kampen mot antisemittisme ikke handler om enkelthendelser alene, men om å bygge kunnskap, forståelse og trygghet på lang sikt.

– For å sikre at jøder kan leve trygge liv, må vi styrke kunnskapen om jødisk liv, historie og mangfold, og samtidig motarbeide hat og fordommer i alle deler av samfunnet, sier Thorleifsson.

Ekstremismeforskeren understreker at alle har et ansvar for å motarbeide antisemittiske holdninger og bygge et inkluderende samfunn, nettopp fordi forebygging av hat og ekstremisme krever innsats fra hele samfunnet.

Hun minner om at det å lære av historien er avgjørende.

– Når vi forstår historien, kan vi bedre beskytte fremtiden, sier Cathrine Thorleifsson.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kunstig intelligens gjør falske nyheter mer troverdige

• 

  – Presterollen må gjennomtenkes på ny

• 

  – KI-bilder er ikke falske fotografier

• 

  Forsker: Vær glad for livets overraskelser

• 

  Ny beregning: Hvert år dør 3.900 nordmenn for tidlig av usunn mat

• 

  Alkoholskader oppstår raskere enn tidligere antatt, men det nytter å snakke om det

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER