– Fotografiet har alltid vært omdiskutert, sier medieprofessor Liv Hausken ved Universitetet i Oslo.

Dette mener hun forsvinner i diskusjonene om hvordan vi skal forholde oss til at kunstig intelligens nå kan lage bilder og illustrasjoner som ser ut som fotografier av virkelige mennesker og hendelser. 

I fremtiden vil det kanskje bli enda vanskeligere å vite hva vi skal stole på.

Flere aviser og mediehus har innført nærmest nulltoleranse overfor KI-genererte bilder. 

Hvor sanne er egentlig fotografier?

Frykten for hva en kunstig intelligens kan finne på og hvordan den kan villede oss med bilder og illustrasjoner, har gitt fotografiet status som formidler av «det sanne». 

En status det, ifølge Hausken, egentlig aldri har gjort seg fortjent til.

– Jeg tror bevisstheten om alle de tingene du kan gjøre med et gammelt speilreflekskamera, er veldig lav. Et fotografi er ikke automatisk verken sant eller falsk, men det er et retorisk redskap, sier Hausken.

Hun og forskerkollegaer har blant annet studert hvilken rolle bilde og video spiller i dagens desinformasjonskrise. 

De setter det inn i en historie der det klassiske fotografiet ikke bare brukes til å dokumentere faktiske forhold.

Ovenfra, nedenfra eller rett opp i nesen?

Hausken minnes diskusjoner blant pressefotografer på 1990-tallet der temaet var hvor langt ned mot gulvet de kunne bøye seg for å ta bilder av Frp-politikere.

– De skulle fotograferes opp i nesen for å gi dem et griseaktig ansikt. Du skulle selvfølgelig ikke gå for langt, for Frp-politikere var også mennesker, men det var lov å gå et stykke, sier hun.

Kvinnelige politikere ble fotografert fra andre vinkler enn mannlige kollegaer, legger hun til.

– Kvinner ble gjerne fotografert litt ovenfra, så de skulle se små ut – menn litt nedenfra, så de skulle se mektige ut. Dagens pressefotografer kan alt dette. Så hvorfor er det nå helt uproblematisk å snakke om fotografi som om det var en nøytral form for dokumentasjon?

Den fallende soldat – falt han egentlig?

Fotografier fra kriger og internasjonale konflikter er kanskje det mest problematiske. 

– Flere av de ikoniske bildene fra 1900-tallet har i ettertid vist seg å være kontroversielle. Det er påstander om at de er iscenesatt eller har vært satt sammen av flere bilder, sier hun.

Et eksempel er Robert Capas berømte bilde «Den fallende soldat» fra den spanske borgerkrigen. Noen mener de kan dokumentere at soldaten bare later som, andre at han slett ikke var soldat og at bildet er tatt langt fra fronten, forteller forskeren.

– Jeg tror vi skal være ekstra oppmerksomme på krigsfoto. Selv om fotografen i en viss forstand formidler det som skjer, som en skrivende journalist ville gjort, så har de kanskje noen ganger tatt seg noen friheter for å få det gjort, sier Hausken.

Fotograf fikk sparken

Et litt nyere eksempel er den prisbelønte amerikanske krigsfotografen Brian Walski som i 2003 fikk sparken fra Los Angeles Times fordi han brukte Photoshop til å sette to bilder sammen til ett uten å fortelle om det. 

Bildet viser en britisk soldat i Irak som ber en sivil mann med et barn i armene om å sette seg ned for å unngå å havne i skuddlinjen.

Bildet ble publisert i aviser over hele USA, før det ble oppdaget uregelmessigheter i bildet og fotografen ble konfrontert med saken.

– Det er to fotografier tatt med veldig kort mellomrom. Hver for seg er de ikke perfekt komponert, men setter du dem sammen, blir det veldig bra, sier Hausken.

To bilder ble til ett

En journalist ville kanskje beskrevet situasjonen slik vi ser den på det sammensatte bildet.

– Det ville i hvert fall vært interessant å vite hvorvidt fotografen mente å formidle det han så, men som fotoapparatet hans ikke kunne fange i én enkel bilderute, sier Hausken.

Det siste mener hun er en av grunnene til at vi bør ha et mer nyansert syn på dette med fotografier og formidling av virkelige hendelser.

– Walski mistet jobben, og har så vidt meg bekjent ikke kunnet arbeide som fotojournalist siden. Dette er en veldig kraftig reaksjon. Man kunne tenke seg en annen reaksjon, for eksempel at du skriver en forklaring som forteller at dette er et bilde av hvordan situasjonen var i dette øyeblikket. Ikke dette sekundet, men i dette øyeblikket, sier hun.

NRK skapte oppstyr

Langt fra krig og kamphandlinger ble det likevel stort oppstyr i pressekretser da NRK i 2022 brukte et KI-generert bilde av strømmaster til å illustrere en notis om strømprisene. 

Da de ble gjort oppmerksom på «tabben», byttet de det fort ut med et generelt foto av strømmaster. 

Den gangen uttalte Hausken til Journalisten at hun syntes reaksjonen var litt hysterisk og panikkartet. 

Hun så ikke det store poenget i å erstatte et intetsigende KI-generert bilde med et like intetsigende bilde tatt av en fotograf med et kamera.

KI på påskefjellet

Det gjør hun fortsatt ikke. Ytterligere tre år med forskning har overbevist henne om at diskusjonen må være mer nyansert.

– Funksjon er avgjørende. Bilder, også fotografier, har ulike funksjoner, slår hun fast.

Noen ganger skal et bilde faktisk dokumentere noe. Andre ganger skal det for eksempel bare illustrere en artikkel om hva det er lurt å ha med seg på hytta i påsken.

– Hvis bildet bare skal illustrere hva du skal ha med deg på påskefjellet, spiller det ingen rolle om det er en tegning, et fotografi eller et bilde laget av kunstig intelligens, sier Hausken.

Energisluk og billig arbeidskraft

Selv om hun har en mer avslappet innstilling enn enkelte redaktører og pressefotografer, er ikke Hausken en forkjemper for KI-genererte bilder. Det finnes nok av grunner til å være skeptisk, mener hun.

Blant annet går det med enorme mengder strøm når du ber en KI om å lage et bilde.

– Energiproblemet tror jeg bare blir større og større. Vi kan komme i en situasjon der vi må ta et valg: Skal energien gå til å lage KI-genererte bilder, eller skal vi bruke den til å varme opp hus om vinteren, sier Hausken.

Og så er det dem vi ikke ser, legger hun til: Dårlig betalte mennesker som jobber under elendige arbeidsforhold for å legge til rette for at KI-modellene fungerer slik de skal.

En enorm påkjenning

– Det er noen som sørger for at uønskede bilder lukes ut av treningsmaterialet til KI-modellene, som i detalj må beskrive bilder av vold og overgrep for at modellen skal kunne sensurere denne typen materiale. Det må være en så stor påkjenning at jeg nesten ikke klarer å forholde meg til det, sier hun.

Uansett hvilke innvendinger man måtte ha mot KI-genererte bilder, vil de ikke forsvinne, mener forskeren. Så hvordan skal vi som mottakere vurdere bilder og fotografier som strømmer gjennom feeden vår?

– Det finnes ingen enkel løsning. Det handler om tillit til institusjoner, tillit til avsendere, og en generell skepsis – den samme kritiske innstillingen som du vil ha til en avisartikkel, sier Hausken.

Referanser: 

Hausken, Liv. Untangling Photographic Manipulation: Exploring a Dual Concept and Its Societal Implications. Journalism and Media, 2024. Fulltekst i vitenarkiv.

Sæther, Susanne Østby. New visions, new ecologies: On materialities and atmospheres in contemporary photography. Philosophy of Photography, 2024. Fulltekst i vitenarkiv.

Hausken, Liv. Photorealism versus photography. AI-generated depiction in the age of visual disinformation. Journal of Aesthetics and Culture, 2024. Fulltekst i vitenarkiv.

Grut, Ståle Bjørlykke. Source-Critical Affordances in Social Media Apps. International Journal of Communication, 2024. Fulltekst i vitenarkiv.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forsker: Vær glad for livets overraskelser

• 

  Ny beregning: Hvert år dør 3.900 nordmenn for tidlig av usunn mat

• 

  Alkoholskader oppstår raskere enn tidligere antatt, men det nytter å snakke om det

• 

  Her er det dansen som skaper musikken

• 

  Med denne endringen kan robotstøvsugerne se om du er seksuelt opphisset

• 

  Født sent på året: – Jeg syntes skolen var dritvanskelig

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER