Smerter kan komme og gå. Det er noe mange av oss har opplevd.

Nå mener en gruppe svenske forskere at nettopp dette – at smerter dukker opp og forsvinner igjen – gir grunn til å stille spørsmål ved mange av dagens studier på behandling mot artrose.

Halvparten av oss får artrose

Flere enn halvparten av oss vil en eller annen gang i løpet av livet oppleve å slite med denne sykdommen.

Artrose er hyppigst fra 45-50 års alder og oppover. Forekomsten stiger med økende alder. Blant personer over 70 år har trolig over halve befolkningen artrose i en eller annen form. Artrose forekommer også hos yngre personer.

Sykdommen gir smerter i ledd.

Vanligst er det å få artrose i knær og hofter. Artrose i fingerledd forekommer også ofte. Men artrose kan du få i når sagt alle ledd i kroppen.

Lenge trodde man at smertene skyldtes slitasje etter langvarig bruk av leddene. Derfor ble artrose ofte kalt slitasjegikt.

LES OGSÅ

Tarmbakterier kan stå bak artrose

Men de senere årene har forskere innsett at artrose ikke kun er en rent mekanisk tilstand som skyldes slitasje i visse ledd. Nå ser forskere heller på sykdommen som noe som rammer hele kroppen, og som skaper en kronisk betennelse i de leddene som rammes.

Les mer i denne forskning.no-artikkelen fra Universitetet i Oslo: Kva skuldast slitasjegikt når det ikkje er slitasje?

Mange vil gi deg behandling

Smertene kan være konstante. Eller de kan komme når du bruker leddet.

Du kan få problemer med å reise deg fra stolen, og det kan bli vanskelig å knyte skolissene.

Stivheten i leddene er ofte verst om morgenen. Kanskje knirker det i leddene når du beveger dem.

Det finnes ingen kur for artrose. Men det finnes mange som vil hjelpe deg med behandling.

Da kan du få høre at behandlingene de tilbyr, kan redusere smerten og ubehaget du sliter med. Eller at du kan bevege deg lettere etter å ha blitt behandlet.

Problemet med smerte som forsvinner

Smertene varierer hos personer med artrose, akkurat som ved mange andre sykdommer. Dette er naturlig.

Men det blir problematisk når forskere skal studere behandlingsresultater.

For at en pasient skal få delta i en studie av artrosebehandling, må vedkommende gjerne ha smerter over et visst nivå.

Men da oppstår et problem:

– For personer som er i ekstreme verdier med mye smerte, vil sannsynligvis ha mindre smerter ved en senere måling, sier Martin Englund, professor i ortopedi ved Lunds universitet.

– På grunn av dette vil målinger under oppfølgingen ofte vise positive effekter, enten behandlingen er effektiv eller ikke.

Det som kan virke som en forbedring i en studie, kan med andre ord bare være en forbedring som uansett hadde skjedd med denne pasienten.

Forskjell på smerte

Englund og forskerkollega Aleksandra Turkiewicz har nå i en ny studie forsøkt å beregne størrelsen på den delen av forbedringen hos en artrose-pasient i behandling, som skyldes naturlige variasjoner.

At en pasient som har nokså mye smerte, i gjennomsnitt vil oppleve å få mindre smerte, er knyttet til en fenomen forskere kaller «regresjon mot middelverdien».

Englund og Turkiewicz fant i sin studie at dette fenomenet kan forklare om lag 1 forbedringspunkt på en smerteskala fra 0 til 10.

Bare 1 punkt kan høres ut som et lite tall. Men det stemmer ikke, understreker Englund.

– Det er relativt mye. I sammenheng med behandling for artrose rapporterer pasienter gjerne om en forbedring i smerte av behandlingen på mellom 1 og 2,5 poeng.

Mye av forbedringen som pasientene opplever at behandlingen gir dem, kan altså forklares gjennom hvilke pasienter som er rekruttert til studien og nettopp fenomenet «regresjon mot middelverdien».

Professoren ved Lunds universitet oppfordrer nå til flere studier der man har med kontrollgrupper som får placebo-behandling og hvor deltagerne ikke vet hvilken behandling de får.

Da kan vi få vite mer om artrosebehandlinger virkelig hjelper.

Stort behandlingsbehov

– Det er et stort behov for mer effektive behandlinger for artrose, understreker Englund i en pressemelding fra Lunds universitet.

– Men dette har åpnet opp et marked for flere behandlingsformer som feilaktig hevder at de har effekt eller hvor størrelsen på effekten overdrives.

Den svenske professoren nevner såkalte PRP-behandlinger, behandlinger med blodplateberiket plasma, som et eksempel på behandlinger med utilstrekkelig påvist effekt.

I Norge tilbyr mange private aktører, blant annet selskapene Volvat og Aleris, PRP-behandling til artrosepasienter.

I en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening skriver to spesialister i ortopedi om store forventninger til nettopp PRP-behandlinger, uten at studier forskere har gjort på disse behandlingene kan sies å være særlig overbevisende.

– Trening ved artrose er et annet eksempel hvor studiene ofte mangler en relevant kontrollgruppe. Dermed blir konklusjonene om positive effekter på smerte som regel overdrevet, sier Martin Englund.

Referanse:

Martin Englund og Aleksandra Turkiewicz: «Pain in clinical trials for knee osteoarthritis: estimation of regression to the mean», Lancet Rheumatology, juni 2023.

LES OGSÅ

Er katten din i dårlig humør? Det kan skyldes artrose

les også

Smerter hos kvinner og menn behandles ulikt