Gjest Baardsen var den norske Robin Hood. Han tok fra de rike og gav til de fattige. Det gjorde også deltakerne i et nytt forsøk, enda de ikke hadde glede av det selv.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsøkene viste at deltakerne hadde et klart ønske om å utjevne økonomiske forskjeller, selv om et lite mindretall oppførte seg motsatt.
Forsøkene viser også at de som var mest opptatt av å utjevne forskjellene, også var sterkest politisk engasjert.
Resultatene legges fram i en artikkel i siste nummer av Nature, og eksperimentene er gjennomført i California av forskere fra USA og Tyskland under ledelse av James Fowler, Department of Political Science, University of California.
Et spill av gi og ta
I forsøkene fikk fire anonyme deltakere utdelt en tilfeldig slump penger. Alle fikk vite hva de andre hadde fått.
Så kunne deltakerne enten gi en annen deltaker tre penge-enheter eller ta fra en annen deltaker tre penge-enheter. Hver slik transaksjon kostet deltakeren en penge-enhet. Det vil si at deltakeren tapte personlig på å endre de andres formue.
Deltakerne fikk så vite hvor mye de hadde fått eller mistet, men ikke hvem som hadde tatt eller gitt. I en ny spillrunde ble gruppene omrokkert, og anonymiteten ble beholdt, slik at ingen skulle hevne eller belønne andre basert på tidligere spill.
Grunnen til at reglene var utformet slik, var at forskerne ville isolere egennytte og eventuell gruppenytte fra eksperimentet. De ville bare studere tendensen til å utjevne eller forsterke økonomiske ulikheter.
De gavmilde og de strenge
Deltakerne hadde totalt sett en litt sterkere tendens til å gi til de fattige enn til å ta fra de rike. En mye sterkere tendens var at de fattige først og fremst tok fra de rike, mens de rike først og fremst gav til de fattige.
Igjen må det understrekes at deltakerne hverken gav eller tok av egen formue. Tvert imot kostet en transaksjon det samme enten man gav eller tok. Likevel fortsatte deltakerne med sin utjevningspolitikk, selv når de forstod at det ikke var til egen fordel.
Noen ganger viste deltakerne likevel en motsatt oppførsel. Fattige deltakere tok penger fra andre fattige i 12 prosent av tilfellene, og rike deltakere gav til andre rike deltakere i hele 16 prosent av tilfellene.
Sinte på de rike
På slutten av eksperimentet ble deltakerne også bedt om å uttrykke sine følelser overfor de andre deltakerne.
Mange uttrykte sinne mot de rikeste av medspillerne. De som følte mest sinne, gav også mye mer til de fattige, og tok i noen grad mer fra de rike.
- Vi kan se en parallell til dette ønsket om utjamning i den brede enigheten omkring progressiv skatt og et sosialt sikkerhetsnett, sier forskeren James Fowler i en pressemelding fra University of California.
