Sommerværet starter tidligere, slutter senere og er varmere enn det har vært før. Og endringene skjer fort.
Siden 1990 har vi i gjennomsnitt fått seks flere sommerdager per tiår.(Illustrasjonsfoto: Bigandt.com/Shutterstock/NTB)
Gustav PripGustavPripGustav PripVidenskab.dk
Publisert
Somrene endrer seg fortere enn forskere har regnet med, skriver University of British Columbia i Canada i en pressemelding. Bakgrunnen er en ny studie publisert i tidsskriftet Environmental Research Letters.
Studien viser at den gjennomsnittlige sommeren mellom tropene og polarsirklene er blitt hele seks dager lengre for hvert tiår mellom 1990 og 2023.
Dette er en økning fra tidligere undersøkelser fram til begynnelsen av 2010-årene. De viste en økning på omtrent fire dager per tiår.
Steder der tallene er høyere
Noen steder er tallene enda høyere:
I Sydney i Australia varer sommertemperaturene nå i rundt 130 dager. Det er en økning fra 80 dager i 1990. Dermed er det blitt 15 dager mer sommer per tiår.
Somrene i Toronto i Canada har blitt forlenget med åtte dager per tiår.
Forskernes definisjon av sommer følger ikke kalenderen, der vi har sommer fra juni til august. I stedet har de telt rekken av dager hvert år der temperaturen overstiger de historiske forventningene til årets varmeste periode, basert på klimadata fra 1961 til 1990.
Sommervarmen kan føre til at blomster springer ut før pollinatorene er klare.(Foto: Emilie Holtet / NTB)
At somrene blir lengre, kan påvirke landbruk, vannforsyning, folkehelse og energisystemer, siden mye av dette er bygget opp rundt når den varme sesongen begynner og slutter.
Men det plutselige skiftet fra vinter til sommer kan også ha negativ effekt på naturen, fordi blomster kan komme til å blomstre før pollinatorene er aktive.
Samtidig kan det føre til at avlinger må plantes tidligere. Raskere og høyere temperaturer kan få snø til å smelte og skape større risiko for oversvømmelser i løpet av våren.
