Kontroversiell debatt: Kom apeforfaren vår fra Europa – ikke fra Afrika?

De tidligste menneskeapene levde i trærne. Men på et tidspunkt klatret de ned og begynte å eksperimentere med å gå på to bein.

Dette har lenge vært sett som en milepæl i menneskets utvikling. Men når og hvor begynte apeforfedrene våre å ta sine første spede skritt?

Et nytt funn av en 7,2 millioner år gammel lårbeinsknokkel i Bulgaria setter nå fart i en følelsesladet debatt om menneskets opprinnelse og utvikling.

– Kontroversielt

Forskerne bak en ny studie om det fossile lårbeinet mener nemlig at knokkelen stammer fra en menneskeape som var i stand til å gå på to bein. Det rokker ved fortellingen om at Afrika er menneskehetens vugge. I stedet mener forskerne bak studien at våre tidlige forfedres evne til å gå på to bein ble utviklet i Europa.

– Siden 1980-årene har det vært enighet om at mennesket oppsto og utviklet seg i Afrika. Så det er på mange måter kontroversielt plutselig å påstå at våre tidligste forfedre i stedet gikk rundt i Europa, sier Ole Høiris.

Han er dosent emeritus i antropologi ved Aarhus Universitet og har studert teorier om menneskets utvikling i en årrekke.

Som andre forskere påpeker han at det er veldig mye usikkerhet knyttet til påstanden om at lårbeinsknokkelen stammer fra en tidlig forfar til mennesket – som kunne gå på to bein.

Ikke fra Afrika?

Flere av forskerne bak den nye studien er kjent for å utfordre teorien om at mennesket både oppsto og utviklet sin tobeinte gange i Afrika.

I stedet mener de at apeforfedrene våre begynte å gå på to bein i Europa og senere vandret til Afrika, der de videreutviklet seg til å bli mennesker.

Selv om teorien er kontroversiell, er det faktisk funnet flere fossile menneskeaper i Europa som de siste årene har gitt litt mer medvind til ideen, forteller Ole Høiris.

For eksempel fossiler av menneskeaper som levde i Hellas for 8–9 millioner år siden (Ouranopithecus) og i Tyrkia (Anadoluvius turkae) for 8,7 millioner år siden.

– Det eldste funnet av en menneskeape i Afrika er rundt sju millioner år gammelt. Så vi har faktisk ingen funn i Afrika fra tiden før. Men til gjengjeld er det gjort en rekke eldre funn i Europa i et belte nord for Middelhavet, sier Høiris.

– Stor prestisje

At det ikke er funnet fossile rester av menneskeaper i Afrika som er eldre enn sju millioner år, trenger ikke å bety at menneskeapene ikke fantes i Afrika tidligere, understreker han.

– Vi er så langt tilbake i tid at det ikke er usannsynlig at vi bare ikke har funnet spor etter dem, sier Høiris.

Samtidig kan vi ikke vite om knokkelfunnene fra Europa er fra menneskers eller sjimpansers forfedre – eller kanskje forfedrene til en tredje gren av menneskeapene som er utdødd.

– Vi vet det i bunn og grunn ikke. Men det er stor prestisje i å ha funnet de tidligste sporene etter mennesket, så derfor vil du se ulike forskergrupper argumentere for at nettopp deres funn tilhører menneskets utviklingslinje og ikke sjimpanser, gorillaer eller andre arters, sier Høiris.

Et rasistisk bakteppe

Debatten om menneskets opprinnelse blir ifølge Ole Høiris enda mer betent av sin rasistiske fortid.

– Fram til 1950-årene var man overbevist om at mennesket bare kunne ha oppstått i Europa eller kanskje Asia. På 1950-tallet kom ideen om at det zoologiske mennesket nok kanskje hadde oppstått i Afrika, men at hjernen først hadde utviklet seg da mennesket kom til Europa og Asia, sier han.

Først på 1980-tallet ble evolusjonsforskere enige om at det fullt ferdige, moderne mennesket, Homo sapiens, kom fra Afrika, forteller Høiris.

– Derfor gjør det vondt når noen plutselig igjen vil gjøre Europa til et avgjørende sted for menneskets utvikling, fordi det blir et ekko av den gamle debatten som var preget av rasistiske ideer.

Kvinne på 24 kilo har hovedrollen

Det nye funnet av lårbeinsknokkelen er gjort på utgravningsplassen Azmaka, nær byen Chirpan i Bulgaria.

Forskerne bak den nye studien har kommet fram til at knokkelen trolig tilhørte en hunn som veide rundt 24 kilo og levde i et savannelandskap for om lag 7,2 millioner år siden.

Hun tilhørte ifølge forskerne en nå utdødd art av menneskeaper kalt Graecopithecus.

– Med en alder på 7,2 millioner år kan denne forfaren, som vi klassifiserer til å tilhøre slekten Graecopithecus, være det eldste kjente mennesket, sier professor David Begun fra University of Toronto i Canada i en pressemelding om studien.

Forfedre brydde seg ikke om grenser

Forskerne har funnet en rekke trekk ved knokkelen som minner om det man ser hos våre menneskelige forfedre som gikk på to bein.

Andre forskere er ikke helt overbevist om at knokkelen viser tegn på tobeint gange.

– Lårbeinet fra Graecopithecus antyder noen av de anatomiske trekkene som kunne ha gjort det mulig for den å bevege seg på to bein av og til, enten på bakken eller mens den gikk langs toppen av greiner i trærne, slik gibbonaper og orangutanger noen ganger gjør, sier Jeremy DeSilva.

Han er professor og mangeårig forsker på tobeint gange ved Dartmouth College i USA.

– Likevel vil jeg gjerne se flere bevis fra andre deler av kroppen – foten, ankelen, kneet, hoften og den nederste delen av ryggen – før jeg er overbevist om at tobeint gange var den foretrukne måten Graecopithecus beveget seg rundt i sitt miljø på, skriver han i en e-post til Videnskab.dk.

Som Ole Høiris påpeker han at påstander om hvor og når menneskets tidligste forfedre oppsto, ofte blir mer preget av politikk og overbevisning enn av vitenskap.

For våre tidligste forfedre handlet det mest av alt om å oppholde seg der det var skoger og moden frukt å spise, påpeker DeSilva:

– De bekymret seg ikke om de tilfeldige nasjonale og kontinentale grensene som de menneskelige etterkommerne deres mange millioner år senere skulle komme til å henge seg så veldig opp i.

Kilde

Nikolai Spassov m.fl.: An early form of terrestrial hominine bipedalism in the Late Miocene of Bulgaria, 2026, Palaeobiodiversity and Palaeoenvironments

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på