Engelskspråklig undervisning kan gjøre at studentene kvier seg for å si noe høyt, stille spørsmål, reflektere og drøfte, ifølge norsk forsker.(Foto: Shutterstock / NTB)
Studentene gjorde det dårligere da de fikk undervisning på engelsk
– Vi må tenke mer på studentene når vi bestemmer undervisningsspråk, sier forsker.
Da de svenske forskerne delte studentene inn i to grupper, én engelskspråklig og en svenskspråklig, ble de
overrasket over det de fant ut.
Studentene som ble undervist på engelsk, fikk mye
dårligere resultater enn de som fikk undervisning på svensk.
Flere av de på engelskgruppen valgte også å slutte på kurset.
Forskerne konkluderte med at undervisningen på engelsk hadde en markant negativ
effekt på studentenes prestasjoner.
I likhet med Sverige er også mye av undervisningen på
utdanningsinstitusjonene i Norge gjennomført på engelsk: Fire av de største universitetene i Norge
har halvparten av undervisningen på engelsk, ifølge Språkrådet.
Norsk forsker mener vi vet for lite om hva dette betyr for hvor mye studentene faktisk lærer.
Alle de 2000 studentene i studien hadde meldt seg opp til et
introduksjonskurs i programmering.
Forskerne delte dem inn i to grupper – den ene fikk
undervisning på svensk, og den andre fikk undervisning på engelsk.
Kurset foregikk utelukkende digitalt og studentene bestemte selv tempoet på undervisningen – når og hvor ofte de deltok på forelesningene.
Prestasjonene ble målt ganske enkelt etter antall riktige
svar på eksamen. Forskerne så også på hvor mange som droppet ut av kurset.
Det viste seg at studentene som fikk undervisningen på
svensk, svarte riktig på 73 prosent flere spørsmål enn studentene som fikk undervisning på engelsk.
Da forskerne sammenliknet de to gruppene, fant de også ut at 25 prosent flere studenter droppet ut i engelsk-gruppen.
Den nye studien gjør det aktuelt å diskutere fordeler og
ulemper ved å ha en så stor andel av undervisningen ved universiteter og
høyere utdanningsinstitusjoner på engelsk, ifølge forskerne.
Dette er nemlig vanlig i både Sverige og Norge så vel som i
andre land der engelsk ikke er morsmålet til de fleste.
– Det er viktig å huske på at én enkelt studie ikke skal
brukes som grunnlag for en radikal omlegging av språk- eller
undervisningspolitikken i høyere utdanning, verken på lokalt eller nasjonalt
nivå. Vi tror imidlertid resultatene fra denne forskningen kan bidra til en mer
informert diskusjon om konsekvensene av å bruke engelsk som undervisningsspråk,
sier Hans Malmström, professor ved Chalmers tekniske høyskole og en av forskerne bak den nye studien, i en pressemelding.
I fjor kartla det norske språkrådet bruken av engelsk som
undervisningsspråk på fire store universitetene i Norge, NTNU, Oslo Met,
Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge.
Det viser seg at halvparten av undervisningen er på engelsk.
Det er spesielt studenter som går på master og de som
studerer matematikk og naturfag som får undervisning på engelsk, viser
undersøkelsen.
Vi vet lite om effekten av undervisningsspråk
Anniken Hotvedt Sundby er forsker ved Institutt for
pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun har kikket på studien til de svenske
forskerne og mener den er veldig interessant.
– De slår fast det vi allerede vet, at undervisningsspråk i
høyere utdanning er noe det har vært forsket lite på, sier Sundby til
forskning.no.
– Forskningsgjennomgangen i den svenske studien viser at en
del av studiene som har vært gjort, er små. I tillegg er mye basert på selvrapportering, altså intervju eller spørreskjema, og noen av studiene begynner å bli litt gamle, sier Sundby.
Gjennomgangen får også fram at det er variasjoner og sprik i funnene, sier hun.
Anniken Sundby er forsker ved Institutt for pedagogikk og sitter i arbeidsgruppen for å utarbeide en ny språkpolitikk ved UiO.(Foto: UiO)
Vegrer seg for å snakke i timen
Ifølge Sundby vet vi derimot mer om hva studentene faktisk
trenger for å lære.
– De trenger hjelp til å se sammenhenger, delta aktivt i læringsprosessen, forstå fagspråket, formulere seg, og de behøver å vite formålet for
undervisningen.
Sundby har selv erfart at undervisningsspråket påvirker
studentenes læring.
Annonse
– Språket kan gjøre at de vegrer seg for å si noe høyt, stille
spørsmål, reflektere og drøfte. Dette vet vi er en viktig forutsetning for
læring, sier hun.
Fakta om studien:
Ifølge forskerne selv er studien unik fordi de to studentgruppene ble
fordelt på en helt tilfeldig, såkalt randomisert, måte.
Den eneste forskjellen på de to gruppene er altså
undervisningsspråket.
Sundby mener studien har et par svakheter, blant annet at den ikke tar hensyn til at lærere gjør ting ulikt.
– Lærerne som hadde spilt inn videoene, hadde sikkert forskjellige måter å gjøre det på, noe som kan ha påvirket læringsutbytte, sier hun.
Hva trenger studentene?
Den svenske studien kan bidra til å gjøre universiteter og
høyskoler mer bevisste på valg av undervisningsspråk, ifølge Sundby.
– Når lærestedene skal avgjøre hvilket språk de skal bruke på
et kurs, bør det være en grundig diskusjon i forkant, sier hun.
Her bør både ledelsen og alle fagpersoner som skal
undervise, være involverte.
– Vi må tenke mer på studentene, sier hun. Hvilket nivå er
de på, hva skal de lære og hva trenger de? Vi bør for eksempel ikke overlate
arbeidet med å åpne opp de engelske fagtekstene til studentene. Her trenger de
hjelp og støtte.
Er det for eksempel snakk om en profesjonsutdanning, må de
lære det norske fagspråket som de skal bruke i jobbene sine, forklarer Sundby.
Engelsk kan også være bra
I flere tilfeller kan engelsk likevel være et nyttig og
riktig valg som undervisningsspråk.
– Mye av forskningslitteraturen er for eksempel på engelsk,
sier Sundby.
Det er viktig å vite hva som beveger seg innenfor et
forskningsfelt internasjonalt og å forstå fagbegrepene som blir brukt. Det kan
også bidra til internasjonalisering, som for eksempel studentutveksling.
I tillegg er det bra
å øve seg på å lese engelsk. Hvis en student begynner på master, er det nyttig
at de allerede har noe kjennskap til akademisk engelsk.
Annonse
– Flerspråklighet er jo en ressurs i seg selv, sier Sundby.
