Da de svenske forskerne delte studentene inn i to grupper, én engelskspråklig og en svenskspråklig, ble de overrasket over det de fant ut.

Studentene som ble undervist på engelsk, fikk mye dårligere resultater enn de som fikk undervisning på svensk.

Flere av de på engelskgruppen valgte også å slutte på kurset.

Forskerne konkluderte med at undervisningen på engelsk hadde en markant negativ effekt på studentenes prestasjoner.

I likhet med Sverige er også mye av undervisningen på utdanningsinstitusjonene i Norge gjennomført på engelsk: Fire av de største universitetene i Norge har halvparten av undervisningen på engelsk, ifølge Språkrådet.

Norsk forsker mener vi vet for lite om hva dette betyr for hvor mye studentene faktisk lærer. 

les også:

Må ungdomsskolen være så kjedelig?

Flere riktige svar

Alle de 2000 studentene i studien hadde meldt seg opp til et introduksjonskurs i programmering.

Forskerne delte dem inn i to grupper – den ene fikk undervisning på svensk, og den andre fikk undervisning på engelsk.

Kurset foregikk utelukkende digitalt og studentene bestemte selv tempoet på undervisningen – når og hvor ofte de deltok på forelesningene.

Prestasjonene ble målt ganske enkelt etter antall riktige svar på eksamen. Forskerne så også på hvor mange som droppet ut av kurset.

Det viste seg at studentene som fikk undervisningen på svensk, svarte riktig på 73 prosent flere spørsmål enn studentene som fikk undervisning på engelsk.

Da forskerne sammenliknet de to gruppene, fant de også ut at 25 prosent flere studenter droppet ut i engelsk-gruppen.

Sår tvil om bruk av engelsk i høyere utdanning

Den nye studien gjør det aktuelt å diskutere fordeler og ulemper ved å ha en så stor andel av undervisningen ved universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner på engelsk, ifølge forskerne.

Dette er nemlig vanlig i både Sverige og Norge så vel som i andre land der engelsk ikke er morsmålet til de fleste.

– Det er viktig å huske på at én enkelt studie ikke skal brukes som grunnlag for en radikal omlegging av språk- eller undervisningspolitikken i høyere utdanning, verken på lokalt eller nasjonalt nivå. Vi tror imidlertid resultatene fra denne forskningen kan bidra til en mer informert diskusjon om konsekvensene av å bruke engelsk som undervisningsspråk, sier Hans Malmström, professor ved Chalmers tekniske høyskole og en av forskerne bak den nye studien, i en pressemelding.

Hvilket språk får norske studenter?

I fjor kartla det norske språkrådet bruken av engelsk som undervisningsspråk på fire store universitetene i Norge, NTNU, Oslo Met, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge.

Det viser seg at halvparten av undervisningen er på engelsk.

Det er spesielt studenter som går på master og de som studerer matematikk og naturfag som får undervisning på engelsk, viser undersøkelsen.

Vi vet lite om effekten av undervisningsspråk

Anniken Hotvedt Sundby er forsker ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun har kikket på studien til de svenske forskerne og mener den er veldig interessant.

– De slår fast det vi allerede vet, at undervisningsspråk i høyere utdanning er noe det har vært forsket lite på, sier Sundby til forskning.no.

–  Forskningsgjennomgangen i den svenske studien viser at en del av studiene som har vært gjort, er små. I tillegg er mye basert på selvrapportering, altså intervju eller spørreskjema, og noen av studiene begynner å bli litt gamle, sier Sundby.

Gjennomgangen får også fram at det er variasjoner og sprik i funnene, sier hun.

Vegrer seg for å snakke i timen

Ifølge Sundby vet vi derimot mer om hva studentene faktisk trenger for å lære.

– De trenger hjelp til å se sammenhenger, delta aktivt i læringsprosessen, forstå fagspråket, formulere seg, og de behøver å vite formålet for undervisningen.

Sundby har selv erfart at undervisningsspråket påvirker studentenes læring.

– Språket kan gjøre at de vegrer seg for å si noe høyt, stille spørsmål, reflektere og drøfte. Dette vet vi er en viktig forutsetning for læring, sier hun.

Hva trenger studentene?

Den svenske studien kan bidra til å gjøre universiteter og høyskoler mer bevisste på valg av undervisningsspråk, ifølge Sundby.

– Når lærestedene skal avgjøre hvilket språk de skal bruke på et kurs, bør det være en grundig diskusjon i forkant, sier hun.

Her bør både ledelsen og alle fagpersoner som skal undervise, være involverte.

– Vi må tenke mer på studentene, sier hun. Hvilket nivå er de på, hva skal de lære og hva trenger de? Vi bør for eksempel ikke overlate arbeidet med å åpne opp de engelske fagtekstene til studentene. Her trenger de hjelp og støtte.

Er det for eksempel snakk om en profesjonsutdanning, må de lære det norske fagspråket som de skal bruke i jobbene sine, forklarer Sundby.

Engelsk kan også være bra

I flere tilfeller kan engelsk likevel være et nyttig og riktig valg som undervisningsspråk.

– Mye av forskningslitteraturen er for eksempel på engelsk, sier Sundby.

Det er viktig å vite hva som beveger seg innenfor et forskningsfelt internasjonalt og å forstå fagbegrepene som blir brukt. Det kan også bidra til internasjonalisering, som for eksempel studentutveksling.

 I tillegg er det bra å øve seg på å lese engelsk. Hvis en student begynner på master, er det nyttig at de allerede har noe kjennskap til akademisk engelsk.

– Flerspråklighet er jo en ressurs i seg selv, sier Sundby.

Referanse:

Hans Malmström m.fl: English-medium instruction and impact on academic performance: a randomized control study. Applied Linguistics Review. September 2023.

Les også:

fra NTNU

– Lærere bør oppfordre til mer debatt i klasserommet

Ny rapport: Ingen «mastersyke» i Norge