En norsk ungdom i 2023 ser for seg at hun eller han skal gå på skole i veldig mange år framover. 

Først på videregående og deretter på høyskoler og universitet.

Dette gjelder en helt oppsiktsvekkende stor andel av dagens ungdommer.

Ungdom vil ta mye utdanning

Anders Bakken er forsker ved instituttet NOVA på universitetet OsloMet. Under årets Arendalsuka fortalte han om unge i Norge og deres hverdag.

– Dagens unge er utdanningsorienterte, konstaterte Bakken.

– Men det er ikke det samme som at de er utdanningsmotiverte, la han til.

Forskerne ser nemlig at unge i 2023 er veldig opptatt av skole og utdanning. Og oppsiktsvekkende mange er altså klare på at de vil eller må ta høyere utdanning.

Men unge i dag kjeder seg på skolen. 

Trivselen er fortsatt høy blant elevene, med også den er på klar vei nedover. Og særlig er det mange jenter som gruer seg til å gå på skolen.

les også

Hva skjer i hjernen når du blir ungdom?

Nesten alle vil fullføre videregående

Dataene som Anders Bakken og kollegene hans ved forskningsinstituttet NOVA har samlet inn fra unge i hele landet, viser at nesten alle unge i Norge i dag tror at de selv kommer til å fullføre videregående skole.

Og et flertall tror også at de kommer til å fullføre en høyere utdanning.

– For alle som ønsker å gjøre ungdomsskolen til et bedre sted å være og lære, så er det et fantastisk utgangspunkt at vi har en så utdanningsorientert ungdomsgenerasjon, sa Bakken.

– Et annet godt utgangspunkt er at den generelle trivselen i norsk skole fortsatt er så pass høy. 

– Når vi spør ungdomsskoleelever om de trives i skolen, så er det 86 prosent av ungdommene som svarer ja.

 – Skolehverdagen er noe som står langt fremme i bevisstheten til mer eller mindre alle ungdommer i dag, rapporterte Anders Bakken i Arendal.

– Det er i tillegg lite motstand og opposisjon mot skolen blant de unge.

 – Tvert imot er det å gjøre det bra på skolen og få gode karakterer, noe som nå gir status blant de fleste ungdommer.

Høy tillit mellom elever og lærere

Ungdomsforskeren kom med enda flere hyggelige meldinger om unge i skolen:

– Tilliten mellom ungdommene og de voksne i skolen er generelt høy. 

– Kanskje viktigere fra ungdommens perspektiv, er at veldig mange i dag opplever at de passer inn blant de andre elevene på skolen.

Dette er langt ifra uviktig, understreket Bakken. Ungdomsskoletiden er nemlig en helt spesiell brytningstid for veldig mange unge.

– Det å finne innpass i ungdomsmiljøet, å finne sin plass blant andre unge, kan være krevende for mange.

Ungdommen kjeder seg på skolen

Alt er likevel langt ifra rosenrødt i norsk skole. 

– Vi ser at det også er 20 prosent av de unge som føler at de ikke passer inn blant de andre elevene. 

– Og nesten 30 prosent svarer at de ofte gruer seg til å gå på skolen. Særlig gjelder det mange av jentene.

Viktigst er det kanskje at så veldig mange ungdommer gir uttrykk for at de kjeder seg på ungdomsskolen. Stadig flere unge synes at ungdomsskolen er kjedelig.

Økningen her er på hele 14 prosentpoeng – bare i løpet av de siste ti årene. Det er mye.

– Så få som 5 prosent av elevene i ungdomsskolen sier seg nå helt uenige i at skolen er kjedelig.

Flere skulker skolen

Den økningen forskerne ser i antallet ungdomsskoleelever som kjeder seg på skolen, kan ha flere årsaker.

– Uansett tyder tallene på at mange unge ikke opplever det som skjer på skolen som videre relevant i livet sitt. 

Forskeren setter dette i sammenheng med at så mange ungdomsskoleelever synes at skolen er for teoretisk.

Bakken og forskerkollegene hos NOVA ser også en økning i antallet unge som skulker skolen.

Det er fortsatt ikke vanlig med skulking i norsk skole. Men andelen som sier at de har skulket skolen, er økt fra 20 til 28 prosent.

En mer stresset ungdomsgenerasjon

– Et siste trekk vi ser ved dagens unge, er at vi kanskje har fått en litt mer stresset ungdomsgenerasjon enn tidligere.

– Dette gjelder selvsagt ikke alle. Det er veldig stor variasjon i hvor mye stress den enkelte unge opplever. 

– Det er også stor forskjell mellom gutter og jenter. Flere jenter enn gutter opplever stress i skolen.

Anders Bakken understreker at stress i sammenheng med skole ikke nødvendigvis er negativt. Noe stress setter elever i stand til å prestere bedre. Utfordringen er når presset på eleven blir for stort.

Forskerne ser en sterk sammenheng mellom fenomener som rapportering om høyt skolepress, unges søvnproblemer og psykiske helseutfordringer.

Har sosiale medier skylda?

Den digitale revolusjonen har påvirket unges liv noe voldsomt.

Mens ungdom for et par tiår siden brukte mye av tiden sin ute i det offentlige rom, ofte med å henge utenfor en kiosk eller en bensinstasjon der de traff andre unge, så er relasjonen mellom ungdom på fritiden nå i stor grad flyttet over på internett.

I tillegg har skolen fått en stor oppmerksomhetskonkurrent. Internett kan virke nesten umulig å konkurrere med for mange lærere.

Samtidig har det hendt noe annet: Skolen er nå blitt det eneste stedet der mange unge har en mulighet til å treffe andre på sin egen alder.

Det kan igjen være en viktig årsak til at så mange unge tross alt trives på skolen i dag. Der treffer de andre ungdommer.

Da det var pandemi, opplevde mange unge det som ekstra tøft å ikke kunne gå på skolen og treffe andre.

Unge konkurrerer med hverandre i skolen

Ole Jacob Madsen er psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo. På møtet om ungdomsskolen under Arendalsuka, så pekte også Madsen på lærdommen pandemien ga oss – om hvor viktig skolen er som sosial møteplass for dagens ungdommer.

– Min generasjon unge så gjerne på skolen som et nødvendig onde. Noe man bare måtte møte opp på uke etter uke.

– Mange av dagens unge ser heller på skolen som en selvutviklingsarena. Et sted med mange muligheter.

– Skolen er et springbrett inn i fremtiden deres, fortalte Madsen.

For mange unge fungerer skolen helt utmerket som sosial møteplass, konstaterer psykologen. Men flere undersøkelser har vist at dette ikke gjelder for alle unge.

Klassekamerater er blitt klassekonkurrenter

Ole Jacob Madsen er også opptatt av at skolen preges av stadig mer konkurranse.

– Det å konkurrere i møte med andre, er noe som nå melder seg på stadig flere områder av livet vårt. Inklusive skolen.

– Vi mennesker vil gjerne prestere. Men for noen går dette over styr. Og i verste fall så resulterer det i psykiske plager.

Madsen trakk fram danske forskere som setter dette på spissen.

De mener at danske skoleelever ikke lenger ser på hverandre som klassekamerater, men som klassekonkurrenter. 

Er det blitt sånn i Norge også?

Livsmestringsfaget

Forskeren ved Universitetet i Oslo tok under Arendalsuka også opp det nye livsmestringsfaget i norsk skole. 

Folkehelse og livsmestring er nå innført som et tverrfaglig tema i skolen. Dette skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse.

– Nå skal vi altså lære ungdom å mestre livet gjennom opplæring i psykisk helse, sa Ole Jacob Madsen. 

Som er kritisk til denne innfallsvinkelen. 

Han mener at mestring av livet heller bør skje gjennom aktiviteter som ikke primært handler om en selv. Det kan heller læres gjennom å gjøre ting sammen med andre, enten intellektuelt, kunstnerisk eller gjennom fysiske aktiviteter.

Forskeren ved Universitetet i Oslo stiller også spørsmål ved hvor riktig det er å konstant spørre unge om hvordan de «føler seg».

Lærerne vil også ha en mer praktisk skole

Elise Wedde jobber med utredning og analyse i lærerorganisasjonen Utdanningsforbundet.

Fra lærerhold kan hun rapportere at lærerne støtter ambisjonene om en mer praktisk skole.

– Samtidig er lærerne skeptiske til enda flere målsettinger i skolen. Lærerne føler seg allerede presset av alt de skal oppnå i timene.

Lærere i dag opplever at de må jobbe annerledes enn før for å klare å holde på elevenes oppmerksomhet. 

Ifølge Wedde opplever lærerne også at elevene oftere mangler helt grunnleggende ferdigheter. Flere elever har ikke kunnskap og erfaring som setter dem i stand til å vite hvor mye en kilo er eller hvor lang en meter er. Elementær praktisk kunnskap som lærerne opplever at elever mangler.

Og hva gjør lærerne når de får beskjed om å gjøre skolen mer praktisk – og kunst- og håndverksrommet som var på skolen en gang i tiden, for lengst er blitt tatt i bruk som vanlig klasserom?

– Å ta med elevene på tur utenfor skolen byr også på utfordringer i dag, med tanke på hva slags ansvar dette i dag innebærer for lærerne.

Referanse:

Anders Bakken: «Ungdata 2022», OsloMet

les også

Mistrivsel blant ungdom: Fellesskapene har en skyggeside

les også

Unge er mindre tilfredse med livet enn før