Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Ny undersøkelse om demokrati og medborgerskap: Elevene trenger å ha tro på seg selv og å stå for egne meninger.
Ny undersøkelse om demokrati og medborgerskap: Elevene trenger å ha tro på seg selv og å stå for egne meninger.

– Lærere bør oppfordre til mer debatt i klasserommet

 Å trene på diskusjoner kan gi elevene mestring i å stå i opplevelser der det er uenighet.

Ungdom i dag blir voksne i et samfunn og i en verden med økende grad av uroligheter og konflikter. Nyhetsbildet preges av ytterpunkter, voldelige handlinger og konflikter som kan skremme bort den gode diskusjonen og meningsmangfoldet.

I tillegg bidrar også den såkalte woke- og kanselleringskulturen til å gjøre det skremmende for ungdommene å si hva de mener. 

Woke betyr i dag å være politisk korrekt. I kanselleringskultur ligger det at noen utestenges fra den offentlige debatten på bakgrunn av holdninger eller uttalelser.

– Faren med woke- og kanselleringskulturen er at vi får et debattklima som mange kvier seg for å delta i. Det er en utfordring for demokratiet med tanke på at det hviler på aktiv samfunnsdeltakelse og et åpent ytringsrom. Det blir på en måte mindre demokrati, sier Kjersti E. Dahl. Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Kjersti E. Dahl er forsker ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.
Kjersti E. Dahl er forsker ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Dahl er med i en forskningsgruppe som står bak en undersøkelse om demokrati og medborgerskap. I undersøkelsen deltok 6.271 niendeklassinger fra 148 skoler i Norge (ICCS-undersøkelsen).

Forskningen belyser hvordan klimaet i klasserommet og sosioøkonomisk bakgrunn påvirker ungdommers deltagelse i politiske diskusjoner. 

Viktig med debatter for demokratiet

I et godt fungerende demokrati er en av forutsetningene at vi aksepterer uenighet. Det vil si at vi aksepterer at andre har en annen mening enn oss selv, at alle har like rettigheter til å delta og at vi tør å uttrykke egne meninger fordi det oppleves som trygt. Slik påvirker vi hvordan samfunnet utformes.

Ungdom i dag vil en gang oppleve å være i en situasjon der de må stå for egne meninger eller argumentere for hva de tror på. Kanskje som en del av en minoritet, eller alene.

– Å uttrykke egne meninger er avgjørende for å kunne påvirke, ikke bare politisk, men også i mindre fellesskap som på arbeidsplassen, organisasjonslivet eller på skolen, sier Dahl.

Tør de som barn, tør de som voksne

Dahl legger vekt på at i et fungerende demokrati er det essensielt med debatter der det er rom for mange ulike perspektiver. Det er derfor viktig at ungdommene lærer seg å håndtere uenigheter og å uttrykke egne meninger, selv om det ikke er et mål å bli enige.

Det er flere faktorer som spiller inn for om vi deltar i en politisk diskusjon eller ikke. Noen unngår å delta fordi uenigheter oppleves som ubehagelige eller fordi de er redde for å miste venner på grunn av politisk standpunkt.

Andre ønsker ikke å delta i diskusjonen fordi de føler at de ikke kan nok om temaet, og de er redde for å fremstå som uvitende.

– Hvis unge ikke utvikler tro på at de mestrer å uttrykke egne meninger eller situasjoner med uenighet, kan konsekvensen bli at de ikke deltar i diskusjoner eller kun diskuterer med andre som har like meninger som seg selv, sier Dahl.

Hun legger vekt på at dersom unge får et negativt forhold til å delta i politiske diskusjoner, så kan usikkerheten og ønsket om å unngå diskusjoner, henge med i voksen alder.

Tidligere forskning på feltet viser at det å delta i politiske diskusjoner øker vår toleranse for konflikter og uenigheter. Nettopp derfor trenger ungdommene opplevelser som gjør dem forberedt og gir dem mestringstro på at de er flinke nok til å begi seg ut i diskusjoner.

Klasserommet som treningsarena

Forskningen til Dahl viser at læreren har en viktig rolle og kan bidra til at elevene utvikler mestringstro på egne evner til å delta i politiske diskusjoner. I klasserommet kan elevene få trene på å stå i opplevelser der det er uenighet.

De kan få erfare at det er diskusjoner der det er vanskelig eller umulig å komme til enighet, eller at enighet ikke alltid trenger å være et mål.

– Vi ønsker jo gjerne å utdanne elever som har evne til å stå opp og kjempe for det de tror på. Da er det en forutsetning at vi bidrar til at de selv tror at de kan få det til, sier Dahl.

Dahl poengterer at det handler om å stå for egne meninger. Å lære om demokratiet innebærer dermed også å lære seg å være uenig.

Tilrettelegg for uenighet

Dahl mener at politisk deltagelse starter i klasserommet. Der kan elevene møte medelever med ulik bakgrunn, forskjellige perspektiver og ulike meninger. I trygge rammer kan ungdommene lære seg hvordan de deltar i politiske diskusjoner.

Elevene trenger å ha tro på seg selv og å stå for egne meninger. De må lære å tolerere ulike syn, perspektiver, lære hvordan de argumenterer for et synspunkt og at det er lov å ombestemme seg.

– Skolen har gode muligheter til å gi elever positive erfaringer med uenighet. Min studie viser at fokus på debattklima i klasserommet og tilrettelegging for politisk uenighet er viktige elementer for å gjøre elever komfortable med uenighet og diskusjon, sier Dahl.

På den måten utvikler elevene tro på egne mestringsevner. Det har også en positiv effekt på deres politiske interesse og på hvor ofte de snakker om politikk med venner og familie.

Funnene til Dahl viser også at elevene som opplevde klasseromsklimaet som åpent, hadde høyere tro på egne evner til å delta i diskusjoner, sammenlignet med de som opplevde klasseromsklimaet som mindre åpent.

– Dersom læreren er ukomfortabel med å håndtere diskusjoner i klassen, så kan det signalisere at politiske uenigheter er noe de skal unngå. Læreren må også være oppmerksom på at ulike elever kan ha ulik opplevelse av samme klasseromsklima, sier Dahl.

Politisk interesse gir mestring

Dahl er opptatt av at ungdommene må få mulighet til å utvikle troen på at de har evnene som trengs for å mestre en politisk diskusjon. De må sitte med følelsen av at de har verdifull kunnskap og egenskapene de trenger for å skape overbevisende argumenter og forstå andre perspektiver. Som andre utfordringer, vil man også her unngå å delta dersom man føler at man ikke er kompetent nok.

Har de høy mestringstro på egne evner, så virker potensielle hindringer overkommelige. Er det motsatt, gir de lettere opp.

Forskningen viser også at ungdommene med mest politisk interesse, har mest tro på å mestre å delta i en politisk diskusjon eller konflikt.

– Det er veldig positivt når ungdommene begynner å vise interesse for politikk og sosiale temaer. Ved jevnlig å snakke om politikk med barna sine kan også foreldre bidra til at unge blir mer komfortable med uenighet, sier Dahl.

På den måten kan både skole og hjemmet ha en viktig funksjon for at ungdommen skal få øve seg på det å være uenige.

Om studien

  • Den internasjonale ICCS-undersøkelsen måler ungdomsskoleelevers kunnskaper om og forståelse av demokrati- og medborgerskap. Elevene i den norske undersøkelsen viser høy demokratisk forståelse, sammenlignet med andre land.
  • Dahls datamateriale er hentet fra den norske delen av ICCS-undersøkelsen for 2016. ICCS står for International Civic and Citizenship Education Study og består av både kvantitative og kvalitative studier. Det norske datamaterialet består av svar fra 6.271 niendeklassinger (14-åringer) fra 148 skoler.
  • Norge deltok i ICCS for første gang i 2009. Prosjektgruppen Dahl er en del av jobber nå med materialet som ble samlet inn i 2022. Disse dataene skal etter planen ferdigstilles i 2024.

Referanse:

Kjersti Eggen Dahl: It’s Time to Disagree: Young People’s Self-efficacy for Political Disagreement in Norway. Democracy and Education, 2022.

Powered by Labrador CMS