Vanlig stoff mot søvnløshet kan øke risiko for hjertesvikt
Ny studie viser at langvarig bruk av melatonin øker risikoen for hjertesvikt og død.
I den nye studien undersøkte forskerne fem års helsedata fra over 130.000 voksne med søvnløshet som hadde brukt melatonin i minst ett år.
Forskerne tok ikke med deltakere som allerede hadde hjertesvikt eller brukte andre sovemedisiner.
Resultatene viser at de som hadde brukt melatonin i minst ett år, hadde betydelig høyere risiko for alvorlige helseproblemer sammenlignet med de som ikke hadde melatonin registrert i sine medisinske journaler.
De som hadde brukt melatonin i lang tid hadde høyere risiko for å få hjertesvikt, bli innlagt på sykehus for tilstanden eller dø av en hvilken som helst årsak.
Studien ble nylig presentert på American Heart Associations vitenskapelige møte. Den ikke er fagfellevurdert ennå, som betyr at andre forskere ikke har fått vurdert den skikkelig.
– Kanskje ikke så ufarlige som man antar
Melatonintilskudd markedsføres som trygge søvnhjelpemidler, men det finnes lite forskning på langtidsvirkningene for hjerte og blodårer, ifølge forskerne bak den nye studien.
– Melatonintilskudd er kanskje ikke så ufarlig som vi ofte antar. Hvis studien vår bekreftes, kan dette påvirke hvordan leger veileder pasienter om søvnhjelpemidler, sier Ekenedilichukwu Nnadi i en pressemelding om funnene.
Han er hovedforskeren bak den nye studien og overlege ved SUNY Downstate i New York.
Forskerne fant ut at de som hadde brukt melatonin i lang tid, hadde omtrent 90 prosent høyere sannsynlighet for å utvikle hjertesvikt sammenlignet med ikke-brukere.
Risikoen for å bli innlagt på sykehus for hjertesvikt var nesten 3,5 ganger så høy, og risikoen for å dø av hvilken som helst årsak var nesten dobbelt så høy i løpet av femårsperioden forskerne så på.
Hjertesvikt kan skje når hjertet ikke klarer å pumpe nok oksygenrikt blod til kroppens organer.
Det er en vanlig tilstand som rammer mellom 60.000 og 100.000 nordmenn, ifølge Store medisinske leksikon.
Mest lest
Begrensninger
Studien har flere begrensninger, ifølge forskerne selv. Bruken av melatonin ble basert på medisiner registrert i helseregisteret, så reseptfritt kosttilskudd i land uten reseptkrav ville ha havnet i ikke-melatoningruppen.
Mangel på informasjon om alvorsgraden av søvnløshet, psykiatriske lidelser eller om deltakerne brukte reseptfrie melatoninprodukter kan også ha påvirket resultatene.
Sykehusinnleggelser for hjertesvikt kunne også inkludere flere diagnoser, og dataene til forskerne kunne derfor ikke alltid skille nye tilfeller fra eksisterende sykdom.
Studien viser likevel en sammenheng mellom langvarig melatoninbruk og økt risiko for hjertesvikt, sykehusinnleggelse og dødelighet, ifølge forskerne.
– Studien har mange styrker
Sarah Bergen har selv ledet en studie av melatoninbruk ved Karolinska Institutet i Sverige. Hun sier at hun synes den nye studien er interessant og viktig fordi det nesten ikke finnes forskning på hva som skjer hvis man tar melatonin lenge.
– Studien har mange styrker, blant annet et stort utvalg, sier hun til forskning.no.
Men hun peker også på at det allerede er godt dokumentert at søvnløshet og hjerteproblemer forekommer sammen.
– Søvnproblemer som er så alvorlige at de krever langvarig medisinering, kan i seg selv gjøre at man er mer utsatt for hjertesykdom.
Hun foreslår å inkludere en tredje gruppe med søvnløshet som brukte et annet legemiddel i en oppfølgingsstudie. Da blir det lettere å se om det virkelig er melatoninen som står bak økningen i risiko for hjertesvikt.
– Overraskende og viktige funn
Bjørn Bjorvatn er professor ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin. Han har forsket på søvn og søvnproblemer i over 35 år og har skrevet bøker om konsekvensene av dårlig søvn.
Han påpeker også på at studien foreløpig bare er et såkalt abstract – altså en kort oppsummering som ennå ikke er publisert i sin helhet eller fagfellevurdert.
– Vi bør nok vente til dette er publisert på vanlig vis og gjerne at flere publikasjoner viser det samme, før vi kan si noe sikkert, sier han til forskning.no.
Han synes likevel at studien virker grundig, med mange deltakere og overraskende funn.
– Det er ikke forventet at melatonin vil ha slike negative konsekvenser, selv ved langtidsbruk. Derfor er slike nye funn viktige.
Han understreker samtidig at melatonin vanligvis ikke anbefales mot insomni, fordi det ofte har liten effekt. Likevel brukes melatonin veldig mye, også i Norge, mot insomni.
Insomni betyr at du har problemer med innsovning, at du våkner mye om natten eller våkner for tidlig om morgenen.
– Derfor bør nok bruken begrenses til der hvor det er anbefalt, og det er primært døgnrytmesykdommer.
– Lite søvn over tid øker risiko for sykdom
En klar svakhet ved studien, sier han, er at vi ikke vet hvor alvorlig søvnproblemer deltagerne i studien hadde. Bjorvatn sier at melatonin-brukerne kan ha mer alvorlige symptomer enn dem som ikke bruker stoffet.
– Da kan det være alvorsgraden av insomnien som er forklaringen på økt risiko for hjerteproblemer og ikke melatonin i seg selv.
Bjorvatn legger til at flere studier viser at nok og god søvn er viktig for helsa og for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
– Det betyr at lite søvn over tid øker risikoen for sykdom. Siden melatonin regnes som lite effektiv ved insomni, vil jeg jo tro at mange bruker preparatet med begrenset effekt, og at annen mer effektiv behandling ville vært å foretrekke.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.