Flere store hendelser og utviklinger preger rom-året i 2023. Forskning.no har tatt en kikk på noen av de mest interessante og viktige nyhetene som vil prege året framover.

Teste månelanderen

I løpet av 2020-tallet er det klart at NASA skal gjennomføre en ny månelanding. Hele programmet kalles Artemis, og nylig gikk oppskytningsraketten og romfartøyet Orion gjennom sin første, etterlengtede suksess-test.

Men i løpet av 2023 skal selve månelanderen sannsynligvis testes. Det er SpaceX som vant kontrakten, og de skal bygge en egen versjon av romskipet kalt Starship Human Landing System som skal brukes til det nye månelandingsoppdraget.

– NASA er helt avhengig av at Starship begynner å fly, sier Terje Wahl til forskning.no. Han er avdelingsleder ved Norsk romsenter, og forskning.no har snakket med ham om hva romåret 2023 vil bringe.

Ideen er at NASA-romskipet Orion skal frakte astronautene til en bane rundt månen. Her skal astronautene gå over i Starship, som har foretatt en ubemannet reise til månen.

Deretter skal astronautene gå ombord i SpaceX-fartøyet, som er designet for å lande på månen.

Foreløpig ser det ut som at NASA skal gjennomføre den neste månelandingen i 2025, men Wahl trekker fram usikkerheten ved testene til SpaceX.

I skrivende stund er det ikke satt noen tid for selve testen av Starship HLS, men det vil sannsynligvis skje i første halvdel av 2023. Bransjenettstedet Space News melder at den første testen nærmer seg, men at det fortsatt er tekniske utfordringer.

Elon Musk har selv sagt at en test kan skje i februar eller mars.

LES OGSÅ

Hvorfor er dette solsystemet så interessant?

Reiser til de isete månene

Dette er målet for en av de nye romsondene til Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Den heter JUICE, som står for Jupiter Icy Moons Explorer.

Sondens hovedoppdrag er å undersøke tre av Jupiters mange måner. Oppdraget er spesielt rettet inn mot månene Europa, Ganymede og Callisto.

Europa er kanskje den mest kjente av disse månene, siden den er lett gjenkjennbar med sin isoverflate og røde linjer. Den har til og med fått sin egen skrekkfilm, ved navn «Europa Report» i 2013.

Det har lenge vært kjent at Europa kan ha et flytende hav under isen. Men det samme gjelder månene Callisto og Ganymede, som er den største månen i solsystemet. Her kan du lese mer om teorien om hvorfor det kan være vann her.

– Dette er en veldig godt begrunnet vitenskapelig ferd, sier Terje Wahl.

Flytende vann kan bety at det finnes gunstige forhold for liv slik vi kjenner det under isen. Dette er et av spørsmålene som JUICE skal avdekke mer om.

JUICE skal blant annet lete etter kjemiske signaler som kan kobles til liv på Europa, og den skal avdekke mulige skjulte hav på Callisto og Ganymede, ifølge sidene til ESA.

JUICE skal skytes opp i april 2023, men reisen til Jupiter tar lang tid. Det er estimert at turen vil ta rundt åtte år og at sonden er framme ved Jupiter i 2031.

– Det blir mange år til JUICE er fremme, så det er lenge til doktorgradsstipendiatene kan begynne på forskningen, sier Terje Wahl.

Men selve oppskytningen skjer i løpet av 2023.

– Nå handler det om å få den trygt av gårde, sier Terje Wahl.

JUICE har vært under planlegging i veldig lang tid, og prosessen ble satt i gang i 2012.

Prosessen med å designe, bygge og så lansere romsonder er svært tidkrevende og omfattende, og det kan ta ta tiår. I 2023 er det annen ESA-satellitt som har vært under planlegging i lang tid som skal opp.

Den kalles Euclid, og satellitten er et romteleskop. Dette teleskopet skal undersøke nattehimmelen i synlig lys og nær-infrarødt-delen av lysspekteret. James Webb er et eksempel på et teleskop som ser i nesten bare i infrarøde bølgelengder.

Teleskoper er bygget for å se i forskjellige bølgelengder av lys for å undersøke forskjellige fenomener ute i universet.

Det er spesielt bygget for å undersøke aspekter ved både mørk materie og mørk energi, samt gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å fastslå hvor fort universet utvider seg. Dette grunnleggende problemet kalles krisen i kosmologi, siden forskerne ennå ikke har klart å etablere hvor fort universets utvidelse akselererer.

Euclid skal skytes opp høsten 2023.

LES OGSÅ

2022 var året da vi fikk se universet på en helt ny måte

Norske instrumenter på månen

Akkurat nå er et norskprodusert måleinstrument på vei til månen. Dette vitenskapelige instrumentet sitter fast på roveren kalt Rashid.

Dette er en liten månerover som er sendt opp av De forente arabiske emirater (UAE) og er en del av deres romprogram. Roveren er sendt opp i samarbeid med den første japanske månelanderen fra privat sektor, kalt Hakuto-R.

– Dette viser tydelig at det nå er mange aktører i romvirksomheten, og det har høy prestisje i verdenssammenheng, mener Terje Wahl.

Vanligvis tar en tur til månen relativt kort tid. Hele Apollo 11-oppdraget med Neil Armstrong tok i overkant av åtte dager.

Men denne roveren er på en treg tur til månen. For å spare drivstoff er sonden på en svært effektiv, men sakte overfart. Selve oppskytningen skjedde 11. desember 2022, men landingen skjer ikke før i april 2023.

Effektive overføringsbaner er svært viktig innen romfart, og du kan lese mer om hvordan dette fungerer på forskning.no.

Roveren er en liten maskin på rundt ti kilo, på størrelse med en koffert. Men den har med seg et norskutviklet vitenskapelig instrument som er laget for å måle elektrontetthet og elektrisk ladning.

Instrumentet er utviklet av norske Eidel og kalles en multi-Needle Langmuir Probe, eller m-NLP, ifølge denne saken fra Universitetet i Oslo på forskning.no.

– Dette instrumentet er så lite, lett og bruker lite strøm at mange skal ta det i bruk.

Instrumentet brukes blant annet til å måle elektrisk ladning på månestøvet. Ladningen kommer fra solvinden som konstant bombarderer månens overflate.

Denne ladningen sier noe om hvordan støvet setter seg fast på roveren og annet utstyr, som er viktig for å forstå forutsetningene for større, langvarige bemannede oppdrag på månen, ifølge Nature.

Andøya Spaceport og stille, supersoniske fly

Terje Wahl trekker fram åpningen av Andøya Spaceport som en stor begivenhet for norsk romfartsindustri.

Her kan det snart skytes opp raketter som er store nok til å sette satellitter i bane, og første oppskytning kan skje i 2023. Det kan faktisk skje ganske snart, ifølge NRK.

Til slutt: En utvikling som ikke er helt oppe i rommet, men ganske nære. Flere nettsteder, blant annet New Scientist, trekker fram testen til NASAs nye eksperimentelle fly X-59 som noe av det mest interessante som kommer fra den kanten i 2023.

Dette er et supersonisk fly som skal fly raskere enn lydens hastighet.

Tidligere fantes det passasjerfly som fløy så raskt, men Concorde ble pensjonert i 2003. Det var alltid store problemer med å fly supersonisk over tett bebygde strøk på grunn av de supersoniske smellene som dannes når flyet går over til overlydshastigheter, ifølge Science News.

X-59 er laget for å danne en mye mer forsiktig supersonisk lyd når den bryter lydmuren. Ideen er kanskje å åpne døren til en ny æra med supersonisk passasjer- og kommersiell luftfart, ifølge CNET. I 2023 skal altså X-59 testes ut i overlydshastighet.

Dermed er det bare å spenne setebeltene.

LES OGSÅ

Dette har forskerne lært av Mars-sonden som nå er tom for strøm