Fra havdypet til verdensrommet

Den første samtalen fant sted 26. januar, og flere skal komme. Samtalene blir lagt ut på nettstedet til Woods Hole Oceanographic Institution, som opererer undervannsbåten Alvin.

Alvin har krysset dypene i mange år, og ble berømt for de første bildene fra Titanic i 1986. Nå glir den fram over bunnen av Stillehavet, 2500 meter under havoverflaten og 300 kilometer sydvest for Acapulco i Mexico.

Samtale mellom to verdener

Marinbiologen Tim Shank ser ut gjennom kvartsvinduet på en verden som er like fremmedartet som en fjern planet. I april i fjor oppdaget forskerne at det hadde vært et undersjøisk vulkanutbrudd i dette området, og det var vel verd å studere.

250 kilometer over ham er astronauten Sunita Williams travelt opptatt med daglige gjøremål på den internasjonale romstasjonen. Romstasjonen har vært hennes hjem og arbeidsplass siden september i fjor.

Nå har de to ryddet plass i travle timeplaner for å gjennomføre den første telefonsamtale mellom dyphavet og verdensrommet.

Undersjøisk lydforbindelse

Den første delen av overføringen er den vanskeligste. Sjøvann er salt, og leder elektrisk strøm slik at radiobølger blir dempet. Selv vanlige u-båter noen få meter under vannet klarer ikke å overføre annet enn morse-pip over lange radiobølger.

Den eneste måten å sende lyd til overflaten fra 2500 meters dyp er nettopp ved hjelp av - lyd. Et slags undervannshøyttalere sender smale lydkegler gjennom vannmassene til mikrofoner i den andre enden.

Pipetone gjennom vannmassene

Lyden av stemmen sendes ikke direkte ut, men moduleres på en pipetone på åtte tusen svingninger i sekundet som forplanter seg lett under vann. Lyden blir omtrent som den skurrete tonen vi i internettets barndom kunne høre fra et modem.

Ved å sende pipetoner fram og tilbake kan toveis lydsamband opprettes mellom Alvin og moderskipet Atlantis.

Så får vi håpe at umælende dyphavsfisk i skuddlinja mellom høyttaler og mikrofon ikke får tinnitus …

Med radio til rommet

Fra Atlantis går samtalen videre over satellitt-telefon til NASAs hovedkvarter i Houston, Texas. Fra Houston går samtalen via store parabolantenner med den vanlige kommunikasjonslinken opp til den internasjonale romstasjonen.

Suanita Williams inviterte Tim Shank til et besøk på romstasjonen, og Tim Shank ville gjerne ha Suanita på besøk nede i dypet.

Og nede i dypet har faktisk Suanita Williams tidligere vært. I 2002 tilbragte hun en uke i undervannslaboratoriet NEEMO som NASA driver utenfor Key Largo i Florida. Her får astronautene prøve seg som akvanauter, og opplever simulert vektløshet og den samme isolasjon som i verdensrommet.

Fant forsvunnet H-bombe

Ubåten Alvin har en lang og fargerik historie. Den ble laget i 1964 på en fabrikk som også laget produksjonsutstyr for frokostblandinger, General Mills.

Alvin ble opprinnelig laget for dykk ned til 2500 meter, men etter ombygging kan den i dag gå nesten dobbelt så dypt.

Alvins første bragd var å finne en 1,45 megatonns hydrogenbombe som et amerikansk militærfly hadde mistet ved et uhell i havet utenfor Spania i 1966. Bomben ble hentet opp intakt fra 900 meters dyp.

Hell i uhellet

I 1968 sank Alvin selv ved et uhell. Mannskapet berget seg, og ti måneder seinere ble ubåten igjen hevet. Lunsjpakker som var etterlatt ombord var vasne men fortsatt spiselige.

Dette funnet gav forskerne større forståelse av at kulden og mangelen på oksygen i vannet ved store dyp kan bevare organiske stoffer.

Forsknings-suksess

I 1977 oppdaget Alvin geysirer på havbunnen utenfor Galapagos-øyene der det lever underlige livsformer tilpasset varmen på 400 grader og det sure vannet. Noen forskere mener at livet på jorda kan ha oppstått rundt slike undersjøiske varme kilder.

Og i disse dager er altså Alvin igjen ute på tokt for å kartlegge undersjøisk vulkanisme.

Alt i alt har Alvin tatt tolv tusen forskere på over fire tusen dykk og resultatet har blitt nærmere to tusen forskningsrapporter.

Lenker

Om samtalene mellom Williams og Shank på nettstedet til WHOI
Om Alvin på sidene til WHOI
Om ekspedisjon 14 på den internasjonale romstasjonen, der Suanita Williams deltar