Ungdom vil at voksne skal engasjere seg i hva de driver med på mobiltelefonene sine
For enkelte foreldre kan dette nesten være uoverkommelig, ifølge forsker.
Ungdom over hele verden forteller om hvordan sosiale medier påvirker den mentale helsen deres i studien til Leo Ziegel og Carl Fredrik Sjöland, forskere ved Karolinska Institutet.(Foto: Maja Rudolphson / privat)
– Det var overraskende hvor mye likt ungdommene hadde å si
om både effektene av sosiale medier og hva slags støtte de ønsket seg fra
voksne. Det til tross for at de kom fra så mange ulike land, sier en av forskerne bak de nye studien, Leo Ziegel ved Karolinska Institutet i en
pressemelding.
De unge kom fra vidt forskjellige kulturer i elleve land: Belgia,
Chile, Egypt, Indonesia, Jamaica, Jordan, Kina, Malawi, Sveits, Sverige, USA, Den
demokratiske republikken Kongo og Kenya.
Til sammen ble 71 ungdommer fordelt på de 13 ulike landene
intervjuet i grupper. Alle var mellom 12 og 19 år.
Fortalte om de negative sidene
Ungdommene snakket om hva sosiale medier gjorde med dem.
De fortalte at de sammenlignet seg selv med jevnaldrende og
influensere, spesielt når det gjelder utseende, aktiviteter og eiendeler. Dette
gjør at de føler seg utilstrekkelige, får lav selvfølelse og jager etter validering
fra likes og kommentarer.
Ungdommene fortalte også om mobbing og trakassering. Den
starter på skolen og kunne lett fortsette på nett utover ettermiddagene og
kveldene.
I tillegg beskrev unge mennesker hvordan de kan bli avhengige
av telefonene sine, og at de kunne kaste bort mange timer på å scrolle seg
gjennom sosiale medier.
Også en viktig møteplass
Til tross for at ungdommene snakket mye om de negative
sidene, trakk de også frem positive ting.
Det viser seg at sosiale medier spiller en avgjørende rolle
i mange unges sosiale liv, ifølge forskerne.
Annonse
Selv vennskap som var rent digitale, ble oppfattet som svært
viktige. De ga dem mulighet til å møte jevnaldrende med lignende interesser og
bli akseptert for den man er.
For noen kan det være lettere å snakke om psykiske lidelser
på nett, spesielt i samfunn der slike problemer er tabu.
En gjenganger var også ting som handlet om foreldrene og
andre voksne. Ungdommene fortalte at voksne sjelden engasjerer seg nok eller
forstår hva barn og unge gjør på nett.
Flere ga uttrykk for at de voksne bør vite mer om hva som
skjer på nettet.
Ungdommene ønsker også at de voksne skal gi barna sine mer
veiledning om digital kommunikasjon og hvordan den påvirker mental helse. For
eksempel ville de at foreldrene skulle fortelle dem hva de kan forvente på
nettet, hvordan de kan gjenkjenne skadelig innhold eller atferd, og hvordan de
kan støtte hverandre digitalt.
Ungdommene mente at mange voksne ikke reflekterer over hvordan
– og hvor mye – de selv bruker mobilen.
Norske ungdommer ikke med
Norsk ungdom er ikke med i denne studien.
Likevel vet vi mye om hvordan dette er for ungdom også i
Norge, ifølge Steinar Krokstad, professor ved NTNU.
En
undersøkelse fra Medietilsynet viser for eksempel at norske barn og ungdom mener
foreldrene er lite interessert i aktivitetene deres på nett. Den viser også at
få barn og unge ber om hjelp når de opplever noe ubehagelig på nett.
– Men det er ikke enkelt for foreldre i dag, sier Krokstad
til forskning.no.
Problemet med sosiale medier kan ikke løses av foreldre og barn alene, ifølge professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Krokstad(Foto: NTNU)
– Nesten uoverkommelig
Mange foreldre snakker faktisk med
barna sine om skjermbruk og over halvparten av foreldrene til barn mellom 9
og 17 år er bekymret for mobilbruken, ifølge en rapport fra FHI tidligere i år.
Siden mange av foreldrene i FHI-undersøkelsen selv ikke har
vokst opp med digitale medier, mente de at de hadde dårlige forutsetninger for
å veilede og følge opp ungdommene.
– Den raske digitale utviklingen kan gjøre det enda
vanskeligere – og for noen nesten uoverkommelig, sier Krokstad.
– I studier av foreldre som selv spilte dataspill, kommer
det også frem barna utvikler en digital kompetanse som det er vanskelig å holde
tritt med.
Samme opplevelser over hele verden
Krogstad synes det er interessant at ungdom i forskjellige
land har de samme opplevelsene og utfordringene. Dette stemmer overens med den
negative utviklingen i psykisk helse i mange land, sier han.
– Det er fint hvis foreldre engasjerer seg.
Samtidig er det store sosiale forskjeller i hvilken grad
foreldre i praksis får det til, mener han.
– Vi som samfunn har store utfordringer med å regulere
teknologienes negative påvirkning på barn og sikre sunn digital praksis.
Krogstad mener at å gjøre dette til noe barn og
foreldre må løse med at foreldre må engasjere seg mer, er nytteløst.
Annonse
Om studien
I alle land ble ungdommene delt i to, men en yngre gruppe
for ungdommer i alderen 12 til 15 år og en eldre gruppe for ungdommer i alderen
16 til 19 år.
Forskerne stilte aldri spesifikke spørsmål om sosiale
medier. Spørsmålene gikk først og fremst ut på mental helse knyttet til familie,
venner, skole og lokalsamfunn. Det var ungdommene selv som tok det opp i gruppesamtalene.
Dette skjedde i alle landene utenom i Kongo og Kenya.
Forskerne ser på dette som et tegn på hvor viktig
sammenhengen mellom mental helse og sosiale medier er for ungdommene.
Studien fokuserte ikke på hvor mye tid unge bruker på
telefonene eller datamaskinene sine. Det er bare skjermtid som spiller en rolle
for mental helse, ifølge de unge selv. Minst like viktig er hva de gjør på
nettet, hvordan og med hvem de kommuniserer, og om det påvirker søvn, studier
eller sosiale aktiviteter.
Studien er en del av UNICEFs rapport om verdens barns
tilstand i 2021 og ble gjennomført i samarbeid med forskere fra flere land. Den
ble finansiert av Wellcome Trust og UNICEF.
