Det viser en ny studie fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), NTNU og St. Olavs hospital, melder NRK.

– Vi har ingen sikre metoder for å forutse menneskelig atferd. Dette er nok den beste metoden vi har per i dag, sier Berit Johnsen, forsker ved KRUS til kanalen.

Studien tar for seg 131 personer som avsluttet soning av forvaring mellom 2002 og 2022. Av disse fikk 48 personer en ny fengsels- eller forvaringsdom i løpet av perioden.

Også mindre alvorlige lovbrudd

– Dette kan virke høyt. Men i dette tallet er all kriminalitet inkludert, også mindre alvorlige lovbrudd, skriver forskerne.

Blant de 131 var det 13 personer som senere ble dømt for ny alvorlig kriminalitet, som grov vold, voldtekt eller drap. Det tilsvarer en andel på 10 prosent.

– Forvaring skal ikke beskytte samfunnet mot all type kriminalitet. Den skal bare beskytte oss mot ny og alvorlig kriminalitet som krenker våre liv, vår helse og vår frihet, sier Johnsen.

– Dessverre helt umulig å unngå

Ser man kun på de første to til fire årene etter endt soning, er tilbakefallet til grov kriminalitet på mellom to og tre prosent.

– Det som ikke skal skje, skjer likevel. Dette er det dessverre helt umulig å unngå, sier Johnsen, som understreker at risikovurderinger er ferskvare.

– Når noen begår kriminalitet 10-15 år etter en slik vurdering, kan man spørre seg hvor riktig den var. Den var kanskje riktig der og da, men det har vi ingen sikre metoder for å garantere over tid, sier hun.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på