Forsøk på celler og mus ligner ikke nok på mennesker med Parkinsons til at vi kan konkludere, mener professor og overlege i nevrologi Charalampos Tzoulis.
Forsøk på celler og mus ligner ikke nok på mennesker med Parkinsons til at vi kan konkludere, mener professor og overlege i nevrologi Charalampos Tzoulis.

Knøttsmå biter av plast kan gi Parkinsons, ifølge studie på celler og mus – Gjenspeiler ikke mennesker, sier forsker

Likevel synes professor Charalampos Tzoulis det er en interessant teori. 

Forskere ved Duke University i USA har undersøkt hvordan den aller minste plasten oppfører seg i møte med hjerneceller.

Resultatet er urovekkende, sier forskerne bak studien i en pressemelding.

Det kan nemlig minne om noe som skjer i hjernen til mennesker med Parkinsons sykdom.

Protein klumper seg sammen i hjernen

Forskerne blandet nanoplast med hjerneceller som de dyrket i en skål. Nanoplast er biter av plast som er mindre enn 1 mikrometer – altså en milliondels meter. Mikroplast er biter som er mindre enn 5 millimeter. 

Forskerne sprøytet også nanoplast inn i hjernen til mus.

Da skjedde noe oppsiktsvekkende. Nanoplasten bandt seg til et helt spesielt protein.

Det heter alfa-synuklein protein og er involvert i Parkinsons sykdom, som kjennetegnes av skjelving, langsom gange og dårlig balanse.

Proteinet finnes naturlig i hjernen. Men hos folk med Parkinsons sykdom hoper det lille stoffet seg opp.

I den nye studien skjedde noe lignende. Da nanoplasten festet seg til proteinet, begynte det å klumpe seg sammen.

For tidlig å slå fast

Derfor advarer forskerne om at mikro- og nanoplast kan skade hjernen og kanskje føre til Parkinsons.

Charalampos Tzoulis leder KG Jebsen senteret for Parkinson sykdom ved Universitetet i Bergen. Han synes det er en interessant hypotese at nanoplast kan skape disse avleiringene i hjernen.

Men at det er altfor tidlig å slå noe fast.

– Celler og mus gjenspeiler ikke godt nok mennesker med Parkinsons sykdom, skriver Tzoulis til forskning.no.

Det er nemlig ingen andre dyr enn mennesker som får denne hjernesykdommen, påpeker han

Mulig at plast kan trenge inn i hjernen

Samtidig omgis vi av stadig mer mikroplast og den aller minste nanoplasten. I 2022 fant nederlandske forskere også slike plastbiter i blodet vårt.

Heldigvis er hjernen mye bedre beskyttet mot omverdenen enn blodet. Det kalles blod-hjernebarrieren.

Men tidligere i år fant forskere nanoplast kan trenge inn i hjernen til mus.

Tzoulis utelukker ikke at dette kan skje hos mennesker.

– Jeg tenker at det er mulig, om ikke sannsynlig, at mikroplast krysser blod-hjernebarrieren hos mennesker, men vi trenger bedre data, sier professoren og overlegen i nevrologi.

Noe i miljøet står trolig bak sykdommen

Uansett fortsetter jakten på årsaken til Parkinsons.

Siden arv bare spiller en mindre rolle, må det finnes ting i miljøet som kan trigge sykdommen, ifølge Tzoulis. 

Tidligere studier har vist at de som har blitt utsatt for mye ugress- og innsektgift oftere får Parkinsons.

Finske forskere har også vist at en bakterie kan være årsaken, selv om denne studien ble gjort i rundorm.

Om mikro- og nanoplast er en del av forklaringen gjenstår å se.

Hvis folk som døde med Parkinsons sykdom har mer plast i hjernen enn de som døde av andre årsaker, vil det være et tegn på at hypotesen stemmer, påpeker Tzoulis.

Referanse

Z. Liu mfl:  Anionic nanoplastic contaminants promote Parkinson’s disease–associated α-synuclein aggregation, Science Advances, november 2023.

Få med deg ny forskning

 

Powered by Labrador CMS