Mesteparten av miljøgiftene i kroppen vår har vi fått i oss gjennom mat og drikkevann, forteller Line Småstuen Haug fra FHI.
Mesteparten av miljøgiftene i kroppen vår har vi fått i oss gjennom mat og drikkevann, forteller Line Småstuen Haug fra FHI.

I Norge samler vi jevnlig inn prøver av miljøgifter i mose og fisk, men ikke i mennesker. Hvorfor?

Forskerne som tidligere i år viste at norske barn har for mye miljøgift i kroppen, vil helst samle inn prøver hvert tredje år. De undrer seg over at vi vet mer om gift i fisk og mose enn i mennesker.

– Vi har ikke god oversikt over folk generelt når det gjelder miljøgifter. Vi vet ikke nok om hva de har i kroppen, sier Line Småstuen Haug.

Hun er prosjektleder for det som kalles Miljøbiobanken hos Folkehelseinstituttet (FHI). Den ble opprettet i 2013.

På FHIs nettsider står det at miljøgifter regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse. Derfor skal Miljøbiobanken overvåke hvor mye miljøgifter vi får i oss og i hvilken grad de er skadelige for helsa.

I 2016 og 2017 ble det samlet inn blodprøver og urinprøver fra omtrent 660 mødre og deres barn, og 500 fedre.

For et par uker siden fikk resultater fra disse prøvene mye oppmerksomhet i media. De viste nemlig at barna i undersøkelsen hadde høyere nivåer enn det som er ansett trygt av miljøgiftene Bisfenol A og PFAS.

Én innsamling siden oppstart

Hva prøvene fra de voksne inneholdt, vet vi ikke. Foreløpig har det ikke vært penger til å analysere dette.

Det har heller ikke vært penger til å sørge for at prøver samles inn jevnlig, selv om FHI har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om dette.

– Det er urovekkende at vi ikke har jevnlig innsamling av prøver som gjør at vi kan overvåke det vi har i kroppen vår, mener Småstuen Haug.

For enkelte undergrupper er det ingen data. Det var ikke mulig å samle det inn i 2016.

– Vi har for eksempel ingen data fra innvandrerbefolkningen, forteller Småstuen Haug.

- Dette er en gruppe som kan ha et annet kosthold og livsstil. Og når vi vet at mat er en av de viktigste kildene til at vi får i oss miljøgifter, så er det viktig at vi også har data fra denne gruppen, mener hun.

Helst hvert tredje år

Det har altså gått snart sju år siden sist forskerne samlet inn prøver til Miljøbiobanken. Neste år skal de i gang med en ny runde innsamling.

Men helst vil de samle inn prøver hvert tredje år.

– Det ville være gunstig for å følge med på tidstrender, sier Småstuen Haug.

Småstuen Haug viser til en annen, lignende prøvebank, nemlig Miljøprøvebanken.

Her samles det jevnlig inn prøver fra naturen, fra blant annet mose, fisk, isbjørn og blåskjell. Prøvene dypfryses og lagres til bruk av fremtidige forskere. De «tar vare på dagens miljøstatus, slik at de kan analyseres med fremtidens kunnskap», heter det på hjemmesiden.

– Det er jo litt rart at man har jevnlig innsamling av prøver av mose og fisk, men ikke fra mennesker. Det er minst like relevant å ha prøver som kan si noe om det som faktisk er i oss, ikke bare rundt oss, sier Småstuen Haug.

FHI har nylig fremmet forslag igjen for Helse- og omsorgsdepartementet om at også prøver fra mennesker må samles inn jevnlig.

– Vi mener at resultatene fra innsamlingen i 2016 og 2017 viser nytteverdien av en slik jevnlig innsamling, sier Småstuen Haug.

Forskning.no har bedt departementet om å kommentere behovet for bedre overvåkning av miljøgifter i mennesker og hvorfor dette ikke har blitt finansiert tidligere.

Departementet svarer at «dette er et innspill fra FHI til budsjettprosess, og vil bli vurdert inn i de ordinære budsjettprosessene».

Prøver fra naturen tas årlig

Miljøprøvebanken er eid av Klima- og miljødepartementet og styres av Miljødirektoratet. Den ble opprettet i 2012, ett år før FHIs Miljøbiobank.

Forsker Morten Jartun ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er prosjektleder.

Han forteller at Miljøprøvebanken samler inn de samme prøvene fra de samme artene, fra de samme plassene, hvert år.

– Grunnen til at vi samler inn prøver, handler også om menneskers helse, sier Jartun.

- Det vi finner i naturen, er det mennesker eksponeres for, i maten vi spiser og lufta vi puster. Det er derfor vi har god nasjonal overvåkning av miljøgifter i norsk natur.

– Tusenvis av nye kjemikalier slippes ut på markedet i ulike produkter hver måned, på verdensbasis. Det vi vet i dag, visste vi ikke for 10-20 år siden. Derfor samler vi inn prøver til framtidas forskere, forklarer Jartun.

Lettere med fisk

Han er enig i at det hadde vært nyttig også å ha kunnskap om hvorvidt disse miljøgiftene dukker opp i kroppene våre. Men er selv takknemlig for at han forholder seg til for eksempel fisk og ikke folk.

– Finner vi masse av et stoff i fisken i Mjøsa, så er det enkelt å spore hvor det er fra. Det er tilførsel til sjøen fra lokale kilder eller langveis fra via luft. Det er vanskeligere å spore hvor noe kommer fra hvis et menneske har høye nivåer av noe i blodet. Var det noe han spiste? Fikk han det i seg på utenlandstur, hvilke pleieprodukter bruker han? Mange av miljøgiftene hoper seg opp i kroppen over et langt liv, sier Jartun.

Mennesker er kompliserte og lever ulike liv, vi flytter og reiser, og vi spiser masse forskjellige ting.

Hvis en menneskelig biobank for miljøgifter skal ha noe for seg, så må det samles inn uhyre mye mer informasjon enn bare blod, mener han.

– Det er mer problematisk med en menneskelig biobank fordi det er så mange usikkerheter rundt prøvene. Men hvis alle spørsmål knyttet til prøvene er besvart, så er det jo ikke noe i veien for det.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS