Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Amalgam var det vanligste materialet for tannfyllinger fra tidlig på 1900-tallet til utpå 2000-tallet.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Pasienter fikk bedre helse ved å fjerne amalgamfyllinger
Personer med uspesifikke helseplager som de trodde skyldtes amalgamfyllinger, ble bedre av å fjerne dem. Effekten varte i fem år etter byttet av fyllingene.
De aller fleste født på 1980-tallet eller tidligere har amalgamfyllinger. Disse sorte fyllingene inneholder blant annet kvikksølv, sølv og tinn.
De ble utfaset utover på 2000-tallet og erstattet med andre materialer for tannfylling, delvis av estetiske årsaker, men også på grunn av miljøet og usikkerhet omkring mulige skadevirkninger av amalgam.
Kvikksølv blir regnet som en av de mest skadelige miljøgiftene.
Gjennomførte utprøvende behandling
– Det finnes ingen minste grenseverdi som sier hvor mye kvikksølv man kan ha i kroppen uten at det med sikkerhet ikke vil medføre noen helseplager, sier Lars Björkman.
Han er forskningsleder for Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved NORCE.
Forskningsgruppen hans fikk ved begynnelsen av 2000-tallet i oppdrag av Stortinget å gjennomføre utprøvende behandling av personer som mistenkte bivirkninger som følge av amalgam.
Ut ifra dette arbeidet har det kommet flere vitenskapelige artikler og en rapport. I deres siste artikkel presenterer de hvordan det går med pasienter som får amalgamfyllingene fjernet, hele fem år etter inngrepet. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Faktaboks amalgamfyllinger
- Amalgam for tannfyllinger er en legering av kvikksølv (cirka 50 vektprosent) og flere andre metaller som sølv, tinn og gjerne noe kopper og sink. Etter blanding stivner massen i løpet av 1–2 timer.
- Amalgam var et rutinemateriale for fyllinger for tenner i jekselområdet fra tidlig på 1900-tallet
Kilde: Lars Björkman
Egenrapporterte helseplager
Forskerne rekrutterte i alt 32 pasienter med uspesifikke helseplager og som mente disse skyldtes amalgamfyllingene.
I tillegg hadde de en sammenligningsgruppe av pasienter med uspesifikke helseplager, men som ikke knyttet dette til amalgamfyllingene sine. De hadde også en gruppe med friske pasienter med amalgamfyllinger.
De som hadde helseplager, hadde plager som muskel- og skjelettlidelser, utbrenthet/utmattelse, angst/uro, depresjon og svimmelhet for å nevne noen.
Forskerne målte nivået av selen, uorganisk og organisk kvikksølv og sølv hos alle deltagerne ved oppstarten av studien. Deltagerne rapporterte selv inn sine helseplager i spørreskjema.
– Effekten står seg etter fem år
Etterpå fikk de som koblet sine helseplager til amalgamfyllingene fjernet dem, og forskerne målte igjen nivået av stoffene hos alle deltagerne. De ble også bedt om å fylle ut skjema hvor de selv vurderte sine helseplager og livskvalitet.
Nivået av særlig uorganisk kvikksølv, altså typen som er i amalgam, og sølv gikk betraktelig ned hos de som fikk fjernet amalgamfyllingene sine. De opplevde også betydelig bedre helse og livskvalitet.
En evaluering hele fem år etter studien viste at opplevelsen av forbedring av egen helse vedvarte.
– Effekten av å fjerne amalgamfyllingene står seg i denne pasientgruppen, sier Björkman.
Han forteller at de helseøkonomiske vurderingene de har gjort, viser at det på sikt kan være kostnadsbesparende å skifte ut disse fyllingene.
Ingen direkte sammenheng mellom nivå av kvikksølv og helseplager
Forskerne ønsket å se om nivået av uorganisk kvikksølv endret seg i de gruppene som ikke fjernet amalgamfyllingene. Det gjorde det ikke.
Forskerne fant imidlertid ikke en direkte sammenheng mellom nivået av uorganisk kvikksølv, helseplager og forbedring av disse helseplagene.
– Hos de som fikk amalgamfyllingene fjernet, ser vi en gjennomsnittlig forbedring. Vi kan ikke hos den enkelte pasient se en direkte sammenheng mellom nivået av kvikksølv før og etter behandling og forbedring av helseplagene, utdyper forskeren.
De fant ikke noe endring i nivået av selen.
Nocebo-effekten
Pasientene som fikk fjernet amalgamfyllingene, fikk altså bedre helse, men forskerne kan ikke si om det skyldes at nivået av kvikksølv gikk ned eller andre årsaker.
I en annen studie de publiserte for noen år tilbake, med samme resultat, spekulerte de om forbedringen kunne skyldes at pasientene fikk oppmerksomhet, forståelse og omsorg fra de som gjennomførte studien.
Derfor har de denne gangen minimert kontakten med pasientene og latt pasientenes faste tannleger og fastleger ta seg av behandlingen.
Opplevelsen av å bli møtt og forstått og få fjernet sin grunn til uro kan likevel ha spilt en rolle. Forskerne kaller det nocebo-effekt, som er det motsatte av en placeboeffekt. Man kan oppleve å få helseplager fordi man frykter eller tror at det er noe som gjør en dårlig.
Pasientgruppen som fikk fyllingene fjernet og opplevde bedring, hadde koblet sine helseplager direkte til amalgamfyllingene.
Spørsmålet er om en slik nocebo-effekt ville ha stått seg så lenge som fem år etter:
– Det interessante her er at helseplagene blir redusert og fortsatt er redusert fem år etter. De går ikke tilbake igjen til utgangspunktet. Lignende har man også sett i andre studier gjennomført andre steder. Endringen er absolutt betydelig, sier Björkman.
Genetiske faktorer kan påvirke sensitiviteten
Når forskerne ser på befolkningen under ett, så er det ikke slik at de med mye amalgamfyllinger i munnen har dårligere helse enn andre.
Likevel ser det ut til at å fjerne amalgamfyllingene har en positiv effekt på helsen til akkurat denne gruppen. Hvorfor er det slik?
Utover den nevnte nocebo-effekten sier Björkman at flere faktorer kan spille inn. Ulike personer kan for eksempel ha ulik sensitivitet for disse stoffene:
– Det kan være flere genetiske og immunologiske faktorer som påvirker, foreslår han.
Ikke risikofritt å fjerne gamle fyllinger
Ideelt sett skulle de ha gjennomført en studie hvor også de som ikke kobler egne helseplager til amalgamfyllingene, fikk de fjernet. På denne måten kunne de kanskje i større grad utelukket nocebo-effekten.
Det er imidlertid etisk komplisert da det verken er helt risiko- eller smertefritt å fjerne fyllinger:
– Å fjerne store fyllinger kan medføre at tenner knekker eller at man må rotfylle. Det er derfor viktig å tenke på og vurdere risikoen før man tar grep, sier forskeren.
Han anbefaler imidlertid de som har generelle og uspesifikke helseplager, som de ikke vet hvor kommer fra, om å oppsøke både fastlege og tannlege for en skikkelig utredning:
– Hvis man mistenker at plagene skyldes amalgamfyllingene, er det viktig at man tar det opp med sin tannlege, sier Björkman.
Referanse:
Lars Björkman mfl.: Mercury, silver and selenium in serum before and after removal of amalgam restorations: results from a prospective cohort study in Norway. Acta Odontologica Scandinavica, 2022. Doi.org/10.1080/00016357.2022.2143422
Kvikksølv og kvikksølvforgiftning
- Kvikksølv er et grunnstoff som har atomnummer 80 og atomsymbol Hg og blir regnet som en av de mest skadelige miljøgiftene.
- Man kan bli forgiftet av alle kontakt og innånding av kvikksølvdamp.
- Den mest giftige kvikksølvsammenbindingen er metylkvikksølv, som gir skader på sentralnervesystemet.
- Symptomer på kronisk forgiftning med kvikksølvdamp inkluderer skjelvinger og andre psykiske symptomer
- På grunn av giftigheten har bruken av kvikksølvsammensetninger gått tilbake. Amalgam blir ikke lenger brukt til tannfyllinger i Norge og kvikksølvtermometer har blitt erstattet med elektroniske termometer.
- I 2008 ble det innført et forbud i Norge mot å bruke kvikksølv i produkter, deriblant amalgam.
Kilde: Wikipedia/Store norske leksikon og Lars Björkman
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
