Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Bare noen typer lesing gjør deg smartere
Leser du skjønnlitterære papirbøker, er sjansen større for at du har gode verbale ferdigheter. Det samme gjelder for noen typer internett-lesing – men ikke alle.
Verbale ferdigheter står sentralt i målingen av intelligens. En ny studie viser hvilken type leseerfaring som er typisk for dem med gode verbale ferdigheter, altså for de såkalt «smarte».
– De som leser skjønnlitterære papirbøker eller innhold på nyhets- og kulturnettsteder, har betydelig bedre leseforståelse og verbale ferdigheter enn de som ikke gjør det, sier Ivar Bråten ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.
Sammen med tre kolleger publiserte han nylig forskningsartikkelen Does reading still make you smarter? It depends.
Tittelen gir et hint om funnene:
– Ikke alle typer lesing er like bra. Lesing i sosiale medier og på rene underholdningsnettsteder ser ikke ut til å styrke leseforståelsen og de verbale ferdighetene, sier Bråten.
Mindre komplekst språk i sosiale medier
Forskerne tror dette skyldes at vi ofte går mer overflatisk til verks når vi leser i sosiale medier, at vi lettere blir distrahert, og at det sannsynligvis foregår mindre faktisk lesing når vi befinner oss på slike nettsteder enn når vi for eksempel sitter med en roman i fanget.
Bråten legger til:
– Dessuten er språket i sosiale medier og på underholdningsnettsteder mer muntlig. Det kjennetegnes som regel ikke av de mer komplekse språkstrukturene som leseren møter i en skjønnlitterær tekst.
Dermed gir ikke slike tekster samme mulighet til å utvide repertoaret av språklige strukturer eller begreper, utover det enklere språket vi bruker når vi formulerer oss muntlig. Verktøykassa som leseren møter framtidige tekster med, blir altså ikke mer innholdsrik.
Bevisste tekstvalg kan lønne seg
Det er stor enighet om at lesing er bra for oss. Lesing regnes som en av de grunnleggende ferdighetene, og hører ifølge læreplanen hjemme i alle skolens fag.
Lærere vet altså svært godt hvor viktig det er at elevene leser, og foreldre får stadige påminnelser om dette på ukeplaner og gjennom ulike lesekampanjer – nå sist med bibliotekenes Sommerles.
Men det er altså ikke bare mengden som gjelder. Hva man leser har også betydning.
– Hvis målet er å styrke barn og ungdoms leseforståelse og verbale ferdigheter, bør foreldre og lærere være bevisste på at ikke all lesing er like bra. De bør veilede de unge leserne i retning skjønnlitteratur og nettbasert nyhets- og kulturstoff framfor sosiale medier og underholdningsstoff på nett, sier Bråten.
Referanse:
Ivar Bråten mfl.: Does reading still make you smarter? It depends.Reading and Writing, 2025. Doi.org/10.1007/s11145-025-10668-2
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
