Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUSKriminalomsorgens høgskole og utdanningssenterKRUS
Publisert
Et ønske om å hjelpe andre mennesker er det viktigste motivet for å velge utdanningen som fengselsbetjent.
Studien viser også at studentenes holdninger stort sett stemmer overens med kriminalomsorgens verdigrunnlag.
Det legger vekt på humane soningsforhold og på innsattes menneskeverd og rettsikkerhet.
– Men viktige nyanser og unntak ble også avdekket, sier Hilde Pape.
Hun er forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS.
I Norge er det stor vekt på å rehabilitere straffedømte
I internasjonal forskning er norsk kriminalomsorg blitt beskrevet som eksepsjonelt human, med et stor vekt på å rehabilitere straffedømte.
Det betyr at en viktig målsetting er å bidra til at innsatte i fengsel skal klare seg bedre etter endt soning, og leve et liv uten kriminalitet.
Den toårige utdanningen av fengselsbetjenter i Norge skiller seg også ut.
Den er allerede vesentlig mer omfattende enn i de fleste andre land, og fra 2027 blir utdanningen erstattet med et treårig bachelorstudium.
Forholder mellom innsatte og ansatte er viktig
– Men i hvilken grad reflekterer studentenes holdninger til straff, soningsforhold og innsatte et humant menneskesyn og et positivt syn på rehabilitering? spør forsker Pape.
Tidligere forskning understreker betydningen av forholdet mellom innsatte og ansatte.
Dette forholdet er viktig både for rehabilitering og innsattes livskvalitet.
- Derfor ønsket vi å finne ut om studentene har holdninger som kan fremme gode relasjoner til de innsatte og dempe byrdene ved å være i fengsel, forteller Pape.
Den norske samfunnsmodellen er preget av velferdsordninger og ambisjoner om lav sosial ulikhet.(Foto: Studio Wangberg / Christian Wangberg)
Ytterst få ville utøve autoritet
Et ønske om å hjelpe andre var ikke det eneste motivet av betydning.
Å bekjempe kriminalitet var også et utbredt motiv. Ytterst få hadde et ønske om å utøve autoritet.
Annonse
Også andre resultater etterlater et positivt inntrykk:
Studentenes holdninger er i all hovedsak preget av toleranse og medfølelse for innsatte, forteller forsker Pape.
De blir betraktet som medmennesker
– Straffedømte blir betraktet som medmennesker som bør møtes med forståelse og respekt. Nesten alle anser rehabilitering som en sentral målsetting for å dømme noen til fengselsstraff. Knapt noen mener at straff dreier seg om hevn og gjengjeldelse, sier Pape.
Videre viste undersøkelsen at så å si alle avviste ondartede stereotypier om innsatte. For eksempel mente knapt noen at de er umoralske, arbeidssky eller ondsinnede, utdyper forskeren.
Samtidig var mange studenter klar over at kontakt med innsatte kan innebære risiko. Et klart flertall mente at man alltid bør være på vakt i deres nærvær.
Noen studenter mente at innsatte har det for godt
Undersøkelsen avdekket også holdninger som er i utakt med en human og liberal tilnærming til straff og soningsforhold.
– Én av ti studenter mente at innsatte har det for godt i norske fengsler. Like mange svarte at enkelte lovbrudd bør kunne medføre dødsstraff. Langt flere – fire av ti – ønsket strengere straffer for voldskriminalitet, sier Pape.
Et sterkt engasjement i favør av strengere straffer forekom imidlertid svært sjelden.
Resultatene rommer også viktige nyanser: Studenter med straffende holdninger uttrykte samtidig at de betraktet innsatte som medmennesker. De støttet rehabilitering av lovbrytere.
Studentenes holdninger til straff speiler befolkningens syn
Annonse
– I utvelgelsen av søkere til dette studiet bør søkernes holdninger til straff og fengselsforhold likevel tematiseres i større grad, sier Pape.
Undersøkelsen viste ellers at studenter med jobberfaring fra kriminalomsorgen i liten grad skilte seg ut.
De var litt mindre tilbøyelige til å ha straffende holdninger. De hadde også noe mer nyanserte oppfatninger av innsatte.
Forskerne argumenterer for at studentenes holdninger i stor grad speiler befolkningens syn på straff.
Mange innsatte har hatt vanskelige liv
– I Norge er holdningene mer liberale enn i mange andre land. Studentenes syn passer godt overens med kriminalomsorgens vektlegging av menneskeverd og rehabilitering, sier Pape.
Den norske samfunnsmodellen er preget av gode velferdsordninger og ambisjoner om lav sosial ulikhet.
Å ta vare på vanskeligstilte grupper anses som et kollektivt ansvar, forklarer forskeren.
Samtidig er det velkjent at mange innsatte har hatt vanskelig liv preget av dårlige oppvekstforhold og sosiale problemer.
– Dette er majoriteten av studentene klar over, sier Pape.
Forskeren viser til at tre av fire mente at de fleste innsatte selv er ofre som fortjener hjelp.
Studien bygger på en undersøkelse av
førstesemester-studenter ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
i 2022 og 2023.
Til sammen fikk 300 studenter et spørreskjema. 86 prosent
svarte.
Artikkelen er produsert og finansiert av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
Les også disse sakene fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS
