Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Betennelse kan utvikle seg i årevis uten at pasienten merker noen symptomer. På sikt kan det føre til tannverk, tanntap og til alvorlige systemiske lidelser.(Foto: Ozkan Guner / Unsplash)
Tannleger kan ikke nok om rotfyllinger
– Rotfylling må få mye større plass på tannlegestudiet, ifølge forsker.
Nesten halvparten av rotfylte tenner har en betennelse. Disse blir ofte oversett på grunn av manglende rutiner for oppfølging.
Det er en av grunnene til at betennelsen ikke oppdages. En annen grunn er at infeksjon i rotfylte tenner er vanskelig å oppdage.
Kristin Jordal er tannlege og har spesialistutdanning
innen såkalt endodonti. Det handler om å forebygge og behandle sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandling er rotfylling.
Hun har forsket på hyppigheten av infeksjon i rotfylte tenner. Studien er gjennomført ved den offentlige
tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal.
Spesialistklinikker og universiteter anser prognosen for rotfyllinger for å være god. Men studier av befolkningen tyder på at resultatene ikke er så gode likevel.
Tannlegestudenter bør rotfylle flere tenner for å få innarbeidet gode rutiner, mener Kristin Jordal.(Foto: Privat)
Betennelse
kan utvikle seg i årevis
Jordal forklarer hvorfor infeksjon i rotfylte tenner ikke alltid blir oppdaget.
– Betennelse kan utvikle seg i årevis uten
at pasienten merker noen symptomer. På sikt kan det føre til tannverk, tanntap
og til alvorlige systemiske lidelser, sier hun.
Slike lidelser kan være bihulebetennelse, tannbyll som sprer seg til hjernen, hudinfeksjon i munngulvet under tungen,
blodpropp i hjernen og beinbetennelse.
Studie av etterutdanning
I studien har hun også undersøkt effekten av et kurs for tannleger.
Tannlegene ved den offentlige
tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal gjennomførte et omfattende
etterutdanningskurs. Målet var å forbedre kunnskapen om rotfyllinger og
behandlingsresultater.
Tannlegene svarte på et spørreskjema før og
etter kurset for å avdekke endringer i kunnskap og rutiner. De rotfylte tennene til pasienter som hadde
fått rotfylling etter kurset, ble sammenlignet med andre rotfyllinger gjort av de samme tannlegene før kurset.
Til tross for etterutdanning, så forbedret ikke kurset tannlegenes kunnskap eller
resultatet av rotfyllingene de utførte.
En fjerdedel av pasientene hadde rotfylte
tenner med tegn på infeksjon synlig på røntgenbildene ett år etter
behandlingen. Blant pasienter som hadde betennelse i tennene før behandlingen
startet, så hadde halvparten fortsatt infeksjon ett år etterpå.
Liten effekt i kurs
Jordal fant ingen entydige svar på hvorfor etterutdanningen ikke fungerte.
– For det første så er det ikke gjort mange studier på effekten av
kurs innenfor endodonti, men det finnes en del innenfor medisin. Kurs viser seg
ofte å ha liten effekt. De
kan ha effekt på kunnskap hos behandler, men når det kommer til endring i
behandlingsprosedyrer og spesielt i effekten av behandlingen, så finner man
gjerne manglende data eller manglende effekt, sier hun.
Annonse
Et veldig omfattende kursopplegg skreddersydd til deltakernes behov og utfordringer kan muligens gi bedre effekt.
Jordal forklarer at en da bør ha lokale
opinionsledere som jobber lokalt på klinikkene. De kan hjelpe til med å endre
til nye rutiner. Det bør også være praksisbesøk fra kursholder med mulighet til
diskusjon rundt behandlinger.
– Studenter på grunnutdanningen må
få innarbeidet gode rutiner fra starten. Det er vanskelig å endre rutiner
senere. Jeg mener at endodonti må få en mye større plass på studiet. Antallet
rotfylte tenner studentene må ha utført i løpet av praksisperioden under
studiet, bør økes, sier Jordal.
Referanser:
Kristin Jordal mfl.: Periapical status of root-filled teeth in Norwegian
children and adolescents. Acta Odontologica Scandinavica, 2014. (Sammendrag) DOI: 10.3109/00016357.2014.913193
Kristin Jordal mfl.: Effects of an
individualised training course in endodontics on the knowledge and insights of
dentists in Public Dental Service in Norway. Acta Odontologica Scandinavica, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/00016357.2021.1876915
