Millioner å tjene på Metadon-behandling
Samfunnet sparer 360 000 kroner for hver tunge stoffmisbruker som behandles med Metadon eller Subutex. Det viser en undersøkelse gjennomført av Agderforskning.
Metadon og SubutexMetadon og Subutex er syntetiske stoffer som ligner på morfin. Metadon hemmer abstinenssymptomer etter morfin og heroin, og blir derfor brukt i rehabilitering av narkomane. Metadon tas ofte som væske. Subutex er et syntetisk fremstilt morfinlignende medikament med virkestoffet buprenorfin. Subutex blokkerer opiat-reseptorene i hjernen, derfor får man ingen ruseffekt. Faren for overdosedødsfall er derfor minimal. Subutex har mye til felles med metadon, men er mindre avhengighetsskapende. Subutex tas som piller, men kan gi en rus hvis det injiseres. Bruk av Metadon og Subutex krever et godt utbygd støtteapparat, noe som er årsaken til at bruken av disse stoffene er omdiskutert. |
Undersøkelsen er en analyse av et rusbehandlingsprosjekt gjennomført ved Ruspoliklinikken i Vest-Agder. Formålet med undersøkelsen var å finne ut om behandlingsopplegget gav et positivt samfunnsøkonomisk bidrag.
Og det kan man trygt si.
Det viser seg nemlig at samfunnet kan spare hele 360 000 kroner for hver tunge stoffmisbruker som behandles med Metadon eller Subutex.
Fulgt 50 rusmisbrukere
I undersøkelsen har man fulgt 50 tunge rusmisbrukere i alderen 26 - 44 år, som gjennom et år er blitt behandlet med Metadon eller Subutex. Alle hadde minst ti år med tungt misbruk bak seg. I tillegg til behandling fikk samtlige også tilbud om rehabilitering og tilrettelegging av arbeids- og boligsituasjon.
Forskerne har sett på hva det ville koste med behandling for misbrukerne i et år, og målt dette opp mot en rekke andre faktorer. Regnestykket er er gjort ved å se på hvilke utgifter sosial- og helsevesenet, politi- og fengselsetaten, samt forsikringsselskaper ville kunne få med de samme misbrukerne i løpet av et år, dersom de ikke fikk behandling. Det er også tatt hensyn til faktorer som mulige ekstra inntekter ved å få flere folk i arbeid, samt besparelser i form av mindre behov for institusjonsplasser.
Åpenbar inntjening
- Året før behandlingen stjal rusmisbrukerne i undersøkelsen for ca. 11,9 millioner kroner for å få penger til stoff. Etter behandling var det tilsvarende tallet 1,2 millioner.
- Gjennomsnittlig antall dager i fengsel før undersøkelsen var 48 dager pr. år for hver av rusmisbrukerne. Året etter undersøkelsen var tallet nede i 12 dager pr. person.
- Før behandling var 30 prosent av klientene innlagt på institusjon til enhver tid. Året etter var tallet sunket til 5- 10 prosent.
Oppsiktsvekkende resultater
Totalt kan samfunnet spare ca. 20,4 millioner kroner årlig på utgifter til helse, politi og fengsel, samt rusmisbrukernes tyverier. Behandlingen av 50 narkomane med Metadon eller Subutex koster totalt ca. 3,2 millioner pr. år. Dette betyr at samfunnet totalt kan tjene ca. 17, 2 millioner pr. år på 50 rusmisbrukere.
Og forskerne mener dette er et forsiktig anslag.
Hele rapporten kan bestilles fra Agderforskning på telefon 38 14 22 00.
