– Det er ikke noe alternativ for organisasjonene å ikke forholde seg til fremveksten av sosiale medier.
– Men samtidig medfører utviklingen nye krav til kompetanse, risiko for økt sentralisering og at tradisjonelle beslutningsstrukturer utfordres, sier Kari Steen-Johnsen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Sammen med Bernard Enjolras og Anja Emilie Kruse har Kari Steen-Johnsen undersøkt hvordan bruken av digital teknologi påvirker frivillige organisasjoner. De har sett på tre utvalgte organisasjoner, Amnesty International Norge, Natur og Ungdom og Hyperion – Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser.
Forskerne finner at organisasjonene synes det er vanskelig å utnytte teknologien på best mulig måte.
– Tilstedeværelse på nettverkssteder som Facebook og Twitter er blitt veldig viktig i løpet av kort tid, og organisasjonene har behov for å vite hvordan man skal manøvrere i det nye landskapet, sier Steen-Johnsen.
Endret medlemskontakt?
Kari Steen-Johnsen.
Forskerne har vært spesielt opptatt av om forholdet mellom organisasjoner og medlemmer endres av de nye mediene.
– De tre organisasjonene vektlegger at det tradisjonelle demokratiet skal bestå, og at det er gjennom representasjon på landsmøtet at medlemmene har innflytelse på organisasjonens politikk.
– Samtidig ønsker de å styrke informasjonen ut til medlemmene og å komme mer i dialog og diskusjon med dem gjennom bruk av sosiale medier, sier Steen-Johnsen.
Hun mener det imidlertid kan være vanskelig å få til skikkelige diskusjoner med medlemmene i sosiale medier.
– Ofte foregår de mest grundige faglige og politiske debattene i sosiale medier med meningsmotstandere, ikke med egne medlemmer.
Krever hurtig respons
Steen-Johnsen mener den økende betydningen av sosiale medier og interaktiv teknologi skaper noen organisatoriske utfordringer.
– Sosiale medier krever spontan kommunikasjon. Hvis organisasjonene skal delta i debatter må de være klare med rask respons. Men det er ikke alltid enkelt å få til, spesielt for organisasjoner som er forankret i demokratiske beslutningssystemer.
Debatten om kraftmaster i Hardanger er et godt eksempel.
– «Monstermast-kampanjen» på Facebook fikk stor oppmerksomhet, men Natur og Ungdom hadde ikke mulighet til å engasjere seg i denne diskusjonen. Årsaken var at det ikke fantes noe landsmøtevedtak om hvordan organisasjonen stilte seg til dette spørsmålet.
Sentralisering eller desentralisering?
Siden kommunikasjon i sosiale medier skjer raskt og spontant, har mange sett for seg at dette vil føre til at flere utenfor sentralleddet får myndighet til å være talspersoner for organisasjonen, altså en desentralisering.
Annonse
Forskerne mener imidlertid at dette ikke har skjedd.
– Så langt har ikke organisasjonens kommunikasjon blitt desentralisert. Dette handler både om at trykket utenfra foreløpig ikke er så stort – organisasjonene opplever ikke at medlemmer eller andre overvelder dem med spørsmål og krav til dialog – og om at det kreves ressurser og profesjonalitet for å lykkes i sosiale medier.
– Denne profesjonaliteten har en tendens til å bli konsentrert i toppleddet i organisasjonene, sier Steen-Johnsen.
Utfordrer organisasjonenes rolle
Det siste året har vist at sosiale medier kan være effektive til å mobilisere i sivilsamfunnet. Når individer og spontane grupper har mulighet til å skape slikt engasjement kan det utfordre rollen frivillige organisasjoner tradisjonelt har hatt.
- Vi tror likevel at organisasjonenes kapasitet til å samle kompetanse, ressurser og legitimitet på ett felt ikke vil bli mindre viktig i fremtiden.
– Samtidig vil mulighetene til mobilisering utenfor organisasjonene gjøre det nødvendig for dem å koble seg bedre på bevegelser i sivilsamfunnet for øvrig, sier Steen-Johnsen.
