Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Norsk instrument som skal måle romvær reiser snart opp med en bitteliten nederlandsk satelitt
– Vi trenger massevis av data for å lage romværvarsel, så dette er en fantastisk mulighet for oss, sier forsker Lasse Clausen.
Rominstrument m-NLP ble opprinnelig utviklet for bruk på raketter for forskning på nordlys og andre forstyrrelser i jordas øvre atmosfære.
Instrumentet, som er utviklet ved Universitetet i Oslo, måler elektrontetthet. Det har vist seg så vellykket at det er tatt i bruk både i NASAs forskningsraketter og en rekke satellitter.
Yr for verdensrommet
Målingene fra m-NLP-instrumentet forteller hvor mye ladde partikler som finnes i jordas øvre atmosfære. Forandringer i mengden ladde partikler, blant annet på grunn av nordlyset, gir unøyaktigheter i navigasjonssystemer som GPS og forstyrrelser av kommunikasjon som går via satellitt.
For å kunne forutsi forstyrrelser i navigasjonssystemer har forskerne tatt mål av seg til å utvikle et romværvarsel, et Yr for verdensrommet.
– En modell som forutsier romvær, må være basert på kunnskap om de grunnleggende fysikalske prosessene. For å få denne innsikten, trenger vi massevis av data, sier Lasse Clausen, som er førsteamanuensis i romfysikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han forteller at de er fantastisk glade for muligheten til å bli med i dette prosjektet, at den nederlandske satellitten BRIK-II endelig skytes opp og at den snart begynner å levere målinger fra den øvre atmosfæren.
Universitetssamarbeid med Delft
Instrumentet er tatt i bruk blant annet i NorSat-1, Norges første satellitt med et vitenskapelig instrument om bord og i det europeiske studentsatelittprosjektet QB50.
Men hvordan endte instrumentet opp i Nederlands satellitt?
– Til QB50-prosjektet leverte vi m-NLP-instrumentet til tolv av satellittene, forteller Espen Trondsen, som er senioringeniør i romfysikk.
En av disse satellittene ble levert av det tekniske universitetet i Delft, TU Delft. Både de og det nederlandske firmaet ISIS, som sørget integrasjon, testing og for å få QB50-satellittene i bane, kjente dermed til UiOs instrument.
– Da Nederland bestemte seg for å bygge en egen satellitt, ble begge disse aktørene fort involvert i prosjektet, og da de også ønsket et vitenskapelig instrument på satellitten, ble vi invitert med, forteller Trondsen.
– For oss er dette en fin mulighet til å få flytid på instrumentet.
Settes i bane i mars 2021
«Bruken av satellittsystemer til militære formål innebærer både muligheter og trusler», heter det i en pressemelding fra det nederlandske luftforsvaret, som viser til at NATO i 2019 erklærte verdensrommet som eget domene for militær aktivitet.
Den nederlandske satellitten er et demonstrasjonsprosjekt for å vise at en nanosatellitt, ikke stort større enn en melkekartong, egner seg for informasjons- og kommunikasjonsformål, vitenskapelig oppdagelse og også for militær bruk.
Satellitten har fått navnet BRIK-II, etter det nederlandske luftforsvarets første fly, BRIK, som fløy første gang i 1913. Satellitten skal etter planen settes i bane fra et fly fra det amerikanske firmaet Virgin Orbit i midten av mars 2021.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider
-
Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge
-
Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen
-
Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie
-
Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles
-
Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning
