Grønland er enormt – nesten seks ganger så stort som Norge. 

Likevel bor det bare rundt 56.000 mennesker der, en befolkning tilsvarende innbyggertallet i Tønsberg. 

Byene på Grønland er ikke engang forbundet med veier. 

Historien om hvordan Grønland ser ut i dag, er dramatisk. 

Den handler om kolonialisme, villedning og storpolitikk. 

Den handler om danske eksperimenter som fikk enorme konsekvenser for både barn og voksne på øya på 1900-tallet.

«Den gode kolonimakt»

Hvordan er det å bo på Grønland i dag? Hvordan har Danmark har navigert i Grønland-spørsmålet, særlig i FN? 

På midten av 1900-tallet, i en tid der de fleste andre drev med avkolonisering, spilte danskene et høyt – og tidvis skittent – spill for å beholde kolonien i Arktis.

Det forklarer Anne Kirstine Hermann. Hun står bak boken «Imperiets børn - Da Danmark villedet FN og Grønland for å beholde sin siste koloni». 

Hun har gjort grundig arkivarbeid i Danmark og FN, og intervjuet grønlendere som forteller om grove overtramp fra danske myndigheter.

– Vi i Danmark har hatt en selvoppfatning av at vi var den gode kolonimakt. At vi var de som siviliserte grønlenderne, forteller Hermann.

Hun beskriver også hvordan danske myndigheter holdt informasjon skjult for grønlandske representanter – og manøvrerte med list i FN-systemet – for å sikre at øya forble under Københavns kontroll.

Uten Grønland, intet rike?

Men hvorfor var det så viktig for lille Danmark å beholde dette enorme, islagte territoriet?

Ifølge NUPI-forskerne Benjamin de Carvalho og Halvard Leira handler det mer om status enn om penger. Faktisk betaler Danmark rundt fire milliarder kroner årlig i tilskudd for å holde den grønlandske økonomien flytende.

Under et forskningsopphold på Grønland for noen år siden fikk Benjamin de Carvalho et ærlig svar fra en representant for den danske statsmakten: «Uten Grønland er Danmark bare et annet lite Benelux-kongedømme».

– Det å være en kolonimakt gjorde at man ble med i klubben. Det ga en plass ved bordet som man ellers ikke ville hatt, sier de Carvalho.

Trumps arktiske drøm

Grønland er ikke lenger bare en dansk-grønlandsk sak. 

Donald Trumps utspill om å kjøpe eller ta øya med makt vakte internasjonal oppsikt. 

Trump argumenterer med sikkerhetspolitikk. NUPI-forskerne mener at Trumps motivasjon sannsynligvis handler mer om personlig prestisje og statusjag.

– Gitt Grønlands størrelse på kartet, tror jeg ikke at det å være den presidenten som for første gang på 100 år utvider det amerikanske territoriet dramatisk, er en status Trump ville la gå fra seg, sier de Carvalho.

Et folk i skvis

Stormaktene søker status og mineraler. Det grønlandske folket står i en komplisert skvis. Historien er preget av dype traumer, forklarer Hermann.

Likevel er de tre ekspertene alle enige om at full selvstendighet ikke lar seg gjøre nå, ikke minst økonomisk.

– Det er en realisme på Grønland om at selvstendighet uten en form for tilknytning til en større makt ikke er realistisk akkurat nå, sier Hermann.

Hør episoden under:

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Krise og krig: Hva gjør Norge?

• 

  Forsker mener vi må slutte å se på oss selv som passive strømforbrukere

• 

  Krigen i Ukraina: – Frankrike og Storbritannia skiller seg klart ut

• 

  Hvor farlig kan det være med droner over Europa?

• 

  Konkurranse mellom stater er ikke en tidløs sannhet, mener forsker

• 

  Slik presser populister diplomatiet til å bryte egne normer

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER