– Resultatene fra studier på dette peker litt i alle retninger fra før av, forteller Thea Grindstad.

Hun er lege og forsker ved Senter for fruktbarhet og helse på Folkehelseinstituttet (FHI). Der prøver hun å finne ut om miljøgifter påvirker vår evne til å få barn.

I en nylig publisert studie fant Grindstad ingen sammenheng mellom PFAS og spontanabort.

– Vi ser ingen sammenheng i de kvinnene vi har studert. Vi kan ikke si med 100 prosent sikkerhet at det ikke er noen sammenheng. Men det peker i den retningen, sier hun.

– Ingen har funnet en sterk effekt når de har forsket på dette, og vår studie er enda et bidrag på feltet – som er betryggende, akkurat på dette punktet.

Kjemikalier som påvirker helsa

PFAS er en gruppe på over 10.000 kjemikalier som blant andre Norge har foreslått at bør forbys.

Flere av dem er allerede strengt regulert. Men PFAS har også fått kallenavnet evighetskjemikalier, fordi det tar så lang tid før de forsvinner fra naturen og fra kroppene våre.

At dette er kjemikalier som påvirker helsa vår på ulike vis, vet vi. Det er også vist at PFAS fra moren overføres til fosteret i magen.

Men kan de i tillegg føre til at kvinner spontanaborterer?

250 spontanaborter

Grindstads studie har tatt for seg kvinner fra den norske MoBa-undersøkelsen. Litt over 2.500 kvinner som ikke tidligere hadde født barn, er med. 250 av dem hadde hatt en spontanabort rett før de ble med i MoBa.

Da forskerne så på nivåer av sju ulike typer PFAS og spontanabortene i utvalget, fant de ingen sammenheng.

– Hadde det vært et funn her, så hadde det vært dramatisk, sier Grindstad.

– Dette er kjemikalier som alle har i seg og som er overalt. Det hadde vært en stor negativ helseeffekt hvis vi hadde funnet at de ga økt risiko for spontanabort.

Samtidig har studien noen svakheter, påpeker Grindstad.

PFAS-nivåer målt etter spontanaborten

Alle kvinnene i MoBa-undersøkelsen kan få barn.

– Hvis det er sånn at PFAS gir økt risiko for sterilitet, altså at man ikke kan unnfange barn, så ser ikke vi det i disse dataene.

Hvis PFAS øker risikoen for veldig tidlig spontanabort, før befruktningen kan fanges opp med en graviditetstest, så er det heller ikke fanget opp i denne studien.

Og så er det det at spontanabortene skjedde før deltakelse i MoBa, altså før kvinnenes nivåer av PFAS ble målt.

– Siden det tar så lang tid før PFAS fjernes fra kroppen, har vi antatt at det nivået vi har målt, var det samme et par år tilbake, sier Grindstad.

Siden studien bare har sett på kvinner som ikke hadde født barn, så føler forskerne seg trygge på at dette er greit. Hendelser som graviditet, fødsel og amming fører nemlig til at mødre blant annet mister PFAS gjennom blodtap og overfører PFAS til barna sine, noe som fører til lavere nivåer hos mødrene.

Forskerne har også sjekket om spontanaborten kan ha fjernet mye PFAS hos kvinnene, men siden de fleste spontanabortene skjedde veldig tidlig i svangerskapet, mener de det er lite sannsynlig.

Var det PFAS eller var det noe annet?

Forskning.no skrev nylig om en studie som fant sammenheng mellom høye nivåer av PFAS og gjentatte spontanaborter.

Gjentatte spontanaborter er ikke med i den nye norske studien, som har konsentrert seg om tilfeldige spontanaborter.

En dansk studie fra 2020 kom fram til at høye nivåer av PFAS hang sammen med økt risiko for spontanabort hos kvinner som hadde født barn fra før av, men ikke hos førstegangsfødende.

Men kvinner kvitter seg som nevnt gjerne med en del PFAS gjennom det å få barn. Og kvinner som har født barn allerede, har lavere risiko for å spontanabortere, påpeker Grindstad.

– Når litteraturen kun finner en sammenheng hos de som har født barn fra før av, så er det noe som skurrer litt, sier FHI-forskeren.

Hun mener denne sammenhengen ikke nødvendigvis er reell. Også de danske forskerne anbefalte større studier for å se om resultatet deres faktisk kunne stemme.

– Mest sannsynlig har disse kvinnene spontanabortert på grunn av noe annet enn PFAS i blodet, sier Grindstad.

Glad for at de ikke finner sammenheng

– Dette er en vel gjennomført studie basert på et stort antall graviditeter i den internasjonalt velkjente MoBa-kohorten, sier Sverre Wikström.

Han er barnelege ved Centralsjukhuset i Karlstad i Sverige og forsker ved Örebro universitet. Her har han blant annet forsket på nettopp sammenhengen mellom PFAS og ulike negative svangerskapsutfall. 

I en studie publisert i 2021 fant Wikström og kollegaene en sammenheng mellom en type PFAS – PFOA – og økt risiko for spontanabort.

PFOA er en type PFAS som er strengt regulert.

– Jeg er selvsagt glad for at den norske studien ikke viser noen sammenheng mellom PFAS og spontanabort. Disse resultatene kan indikere ett problem mindre med disse evighetskjemikaliene, sier Wikström.

Én studie kan ikke gi svar

Men andre studier har vist en rekke negative helseeffekter fra PFAS, påpeker han.

– Og det er viktig å poengtere at en enkelt studie ikke gir svar på et så komplekst spørsmål.

– Den tidligere forskningens indikasjoner på en sammenheng mellom eldre typer PFAS og spontanaborter kan ikke avvises ennå, mener han.

Ifølge Wikström er den norske studiens største svakhet nettopp at det har gått tid mellom spontanaborten og målingen av PFAS. Tidligere spontanaborter kan ha påvirket kvinnenes beslutning om å delta i studien, eller annen adferd som påvirker hvor mye miljøgifter man eksponeres for.

Det som er veldig bra med studien, ifølge Wikström, er at forskerne ikke bare har sett på effekten av en og en PFAS, men også en blanding av dem alle. 

– Det er jo slik vi faktisk utsettes for dem i virkeligheten, kommenterer den svenske forskeren. 

Trengs større studier

Grindstad er enig i at spørsmålet om PFAS og spontanaborter ikke er avklart.

– Skal vi komme nærmere et svar på dette, så trenger vi studier som tar målinger av kvinner før de blir gravide for første gang. Så må vi følge dem og se hvordan det går med svangerskapene deres.

Noen har forsøkt seg på dette i liten skala, men fant ingenting, forteller Grindstad. Det må store studier til for å faktisk gi endelige svar, påpeker hun.

– Det er kjempeviktig å gjøre disse studiene. Dette er et stoff som ikke skal være der, som vi ikke skal ha i oss.

LES OGSÅ

Disse miljøgiftene er overalt – og de gjør noe med gutters pubertet

De som hadde mye miljøgifter i blodet, fikk menstruasjon tidligere

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev