Miljøgiften PFAS hang ikke sammen med høyere risiko for spontanabort
– Den sammenhengen man har funnet før, er nok ikke reell, sier norsk forsker. Svensk forsker er mer skeptisk til å avvise det.
PFAS regnes for å være hormonforstyrrende kjemikalier. Forskere ved Folkehelseinstituttet prøver å finne ut av om de påvirker vår evne til å få barn.(Foto: fizkes / Shutterstock / NTB)
– Resultatene fra studier på dette peker litt i
alle retninger fra før av, forteller Thea Grindstad.
Hun er lege og forsker ved Senter for fruktbarhet og helse
på Folkehelseinstituttet (FHI). Der prøver hun å finne ut om miljøgifter påvirker vår evne til å få
barn.
I
en nylig publisert studie fant Grindstad ingen sammenheng mellom PFAS og
spontanabort.
– Vi ser ingen sammenheng i de kvinnene vi har
studert. Vi kan ikke si med 100 prosent sikkerhet at det ikke er noen
sammenheng. Men det peker i den retningen, sier hun.
– Ingen har funnet en sterk effekt når de har forsket på dette, og vår studie er enda et bidrag på feltet – som er betryggende, akkurat på dette punktet.
Thea Grindstad fant ingen sammenheng mellom nivåer av PFAS og risiko for spontanabort blant kvinner som ikke hadde født tidligere.(Foto: FHI)
Kjemikalier som påvirker helsa
PFAS er en gruppe på over 10.000 kjemikalier som blant andre Norge har foreslått at bør forbys.
Flere av dem er allerede strengt regulert. Men PFAS har også fått kallenavnet evighetskjemikalier, fordi det tar så lang tid før de forsvinner fra naturen og fra kroppene våre.
Men kan de i tillegg føre til at kvinner spontanaborterer?
250 spontanaborter
Grindstads studie har tatt for seg kvinner fra den norske MoBa-undersøkelsen.
Litt over 2.500 kvinner som ikke tidligere hadde født barn, er med. 250 av dem
hadde hatt en spontanabort rett før de ble med i MoBa.
Da forskerne så på nivåer av sju ulike typer PFAS og spontanabortene
i utvalget, fant de ingen sammenheng.
– Hadde det vært et funn her, så hadde det vært dramatisk,
sier Grindstad.
– Dette er kjemikalier som alle har i seg og som
er overalt. Det hadde vært en stor negativ helseeffekt hvis vi hadde funnet at
de ga økt risiko for spontanabort.
Samtidig har studien noen svakheter, påpeker Grindstad.
– Hvis det er sånn at PFAS gir økt risiko for
sterilitet, altså at man ikke kan unnfange barn, så ser ikke vi det i disse
dataene.
Hvis PFAS øker risikoen for veldig tidlig spontanabort, før befruktningen
kan fanges opp med en graviditetstest, så er det heller ikke fanget opp i denne
studien.
Og så er det det at spontanabortene skjedde før deltakelse i
MoBa, altså før kvinnenes nivåer av PFAS ble målt.
– Siden det tar så lang tid før PFAS fjernes fra
kroppen, har vi antatt at det nivået vi har målt, var det samme et par år
tilbake, sier Grindstad.
Siden studien bare har sett på kvinner som ikke hadde født
barn, så føler forskerne seg trygge på at dette er greit. Hendelser
som graviditet, fødsel og amming fører nemlig til at mødre blant annet mister PFAS
gjennom blodtap og overfører PFAS til barna sine, noe som fører til lavere
nivåer hos mødrene.
Forskerne har også sjekket om spontanaborten kan ha fjernet
mye PFAS hos kvinnene, men siden de fleste spontanabortene skjedde veldig
tidlig i svangerskapet, mener de det er lite sannsynlig.
Gjentatte spontanaborter er ikke med i den nye norske
studien, som har konsentrert seg om tilfeldige spontanaborter.
En
dansk studie fra 2020 kom fram til at høye nivåer av PFAS hang sammen med økt
risiko for spontanabort hos kvinner som hadde født barn fra før av, men ikke
hos førstegangsfødende.
Men kvinner kvitter seg som nevnt gjerne med en del PFAS
gjennom det å få barn. Og kvinner som har født barn allerede, har lavere risiko
for å spontanabortere, påpeker Grindstad.
– Når litteraturen kun finner en sammenheng hos de
som har født barn fra før av, så er det noe som skurrer litt, sier
FHI-forskeren.
Annonse
Hun mener denne sammenhengen ikke nødvendigvis er reell. Også
de danske forskerne anbefalte større studier for å se om resultatet deres
faktisk kunne stemme.
– Mest sannsynlig har disse kvinnene
spontanabortert på grunn av noe annet enn PFAS i blodet, sier Grindstad.
Forsker og barnelege Sverre Wikström mener det må mer til enn én studie før vi kan føle oss trygge på at PFAS ikke fører til spontanabort.(Foto: Privat)
Glad for at de ikke finner sammenheng
– Dette er en vel gjennomført studie basert på et
stort antall graviditeter i den internasjonalt velkjente MoBa-kohorten, sier
Sverre Wikström.
Han er barnelege ved Centralsjukhuset i Karlstad i Sverige og forsker
ved Örebro universitet. Her har han blant annet forsket på nettopp sammenhengen
mellom PFAS og ulike negative svangerskapsutfall.
I
en studie publisert i 2021 fant Wikström og kollegaene en sammenheng mellom
en type PFAS – PFOA – og økt risiko for spontanabort.
PFOA er en type PFAS som er strengt regulert.
– Jeg er selvsagt glad for at den norske studien
ikke viser noen sammenheng mellom PFAS og spontanabort. Disse resultatene kan
indikere ett problem mindre med disse evighetskjemikaliene, sier Wikström.
Én studie kan ikke gi svar
Men andre studier har vist en rekke negative helseeffekter
fra PFAS, påpeker han.
– Og det er viktig å poengtere at en enkelt studie
ikke gir svar på et så komplekst spørsmål.
– Den tidligere forskningens indikasjoner på en
sammenheng mellom eldre typer PFAS og spontanaborter kan ikke avvises ennå,
mener han.
Annonse
Ifølge Wikström er den norske studiens største svakhet
nettopp at det har gått tid mellom spontanaborten og
målingen av PFAS. Tidligere spontanaborter kan ha påvirket kvinnenes beslutning
om å delta i studien, eller annen adferd som påvirker hvor mye miljøgifter man
eksponeres for.
Det som er veldig bra med studien, ifølge Wikström, er at forskerne ikke bare har sett på effekten av en og en PFAS, men også en blanding av dem alle.
– Det er jo slik vi faktisk utsettes for dem i virkeligheten, kommenterer den svenske forskeren.
Grindstad er enig i at spørsmålet om PFAS og spontanaborter
ikke er avklart.
– Skal vi komme nærmere et svar på dette, så
trenger vi studier som tar målinger av kvinner før de blir gravide for første
gang. Så må vi følge dem og se hvordan det går med svangerskapene deres.
Noen har forsøkt seg på dette i liten skala, men fant
ingenting, forteller Grindstad. Det må store studier til for å faktisk gi
endelige svar, påpeker hun.
– Det er kjempeviktig å gjøre disse studiene.
Dette er et stoff som ikke skal være der, som vi ikke skal ha i oss.