Fra å være en teknologisk nyvinning med uavklart plass i operativt arbeid, har droner utviklet seg til å bli et permanent verktøy i alle politidistrikter.

Det har forsker Jenny Maria Lundgaard ved Politihøgskolen tilbragt nesten 400 timer sammen med norske dronepiloter i politiet for å undersøke.

«Bruk av droner i polititjenesten vil gi økt effektivitet, høyere kvalitet og større sikkerhet i oppgaveløsningen,» kunngjorde regjeringen da de lanserte sin dronestrategi i 2018.

Teknologien er ikke nøytral

Året etter startet en forsøksordning i politidistriktene Agder, Trøndelag og Troms med opplæring av egne dronepiloter.

I dag har politiet over 100 dronepiloter, og dronene er et permanent verktøy i alle politidistrikter. 

Men det har kanskje ikke vist seg å være fullt så enkelt som regjeringen mente i 2018.

Teknologien er ikke nøytral – den både former og formes av situasjonene og oppgavene vi setter den til å løse, forklarer forsker Lundgaard. 

Ute i felt har hun sett at droner ikke bare gir nye muligheter, men også reiser nye dilemmaer.

Teknologi som kunnskapsprodusent

Hvordan vet vi det vi vet? Dette grunnleggende spørsmålet står sentralt i Lundgaards forskning.

I politiets bruk av droner, blir det ekstra tydelig at svaret på dette ikke handler om passiv innhenting av fakta, men om alt som skjer i prosessen med å etablere slike fakta: Bildene fra dronen skal ses, tolkes, og defineres.

Hvilke observasjoner blir forstått som alvorlige? Hvilke blir avvist som bagateller? Hvorfor? spør Lundgaard.

Dronen er ikke bare et verktøy – den påvirker faktisk hvordan situasjoner forstås og håndteres.

Dronen kobler sammen det som tidligere var atskilt: Mennesker og teknologi, luftfartsregler og politiskjønn, bilder og beslutninger.

Den gir tilgang til informasjon som ellers ville vært utilgjengelig – som når den viser spor i snøen, søker etter savnede i trange gruver, eller gir oversikt over varmeutviklingen i en brann på en tråler.

Når blikket deles – og misforstås

Lundgaard påpeker at dronen dermed også får stor påvirkningskraft. 

Den er med å bestemme hva som finner sted og hva en situasjon er – og dermed hva som må gjøres.

– Den påvirker og blir en del av politiblikket – et profesjonelt blikk utviklet gjennom erfaring og trening. Når droner brukes, deles dette blikket gjennom bilder og video. Men betyr det at alle ser det samme? spør Lundgaard.

Erfaringene viser at det ikke er så enkelt. Bilder vil alltid kunne tolkes ulikt, og ulike vinkler kan gi helt forskjellige forståelser av en situasjon.

En politimann ble renvasket

Et eksempel på dette er Gåsbakk-saken fra 2021. Da ble en politibetjent beskyldt for å ha «meid ned» en motorsyklist under en biljakt, basert på en video fra et dashbordkamera i en bil.

En video tatt fra en annen vinkel, med Vegtrafikksentralens kameraer, fortalte imidlertid en helt annen historie, og politimannen ble renvasket. 

Hadde ikke Vegtrafikksentralen hatt kameraer på stedet, kunne beskyldningene medført et uriktig og problematisk utfall.

– Bilder manipuleres, med og uten intensjon, av teknologien, fotografen, den som redigerer – og av den som beskriver, sier Lundgaard.

Når dronen blir en bråkmaker

Hun forteller om et eksempel fra egen forskning, der politiet mente å kunne se på dronebilder at personer under en demonstrasjon bar på en mulig farlig laser.

Dette kunne være farlig for dem rundt, og dermed aksjonerte politiet, og situasjonen eskalerte. Det viste seg å være helt unødvendig: Det som så ut som en laser på bildene, var i virkeligheten en liten voldsalarm som kun lagde støy.

– Dronen hadde øyne på stedet, men ingen ører. Så den bidro til at politiet tolket situasjonen som noe mye mer alvorlig enn det som faktisk skjedde, sier Lundgaard.

Forskeren påpeker at dronen slik også kan fungere som en bråkmaker.

Hvordan blir det du ser til det vi vet?

I operativt politiarbeid er målet ofte å oppnå en felles situasjonsforståelse. Da dronene først gjorde sitt inntog i politiet, var tanken at dette kanskje skulle bli lettere.

– Politiet hadde en tro på at dronen produserer solid og sann informasjon, forteller Lundgaard.

Tanken var at «nå kan vi se det som virkelig skjer uten å måtte snakke sammen!».

Men, sier Lundgaard, dronebilder gir ikke automatisk felles situasjonsforståelse.

– Hvordan bilder spres, med hvilken tilleggsinformasjon, til hvem og når, er avgjørende for resultatet, sier hun.

Både kontekst – hvorfor filmes det som filmes nå? – og god muntlig kommunikasjon rundt bildene – forstår vi dette på samme måte, og er vi enige om at det er dette vi ser? – er avgjørende for at dronen skal bidra til god oppgaveløsning, og ikke det motsatte.

For når informasjonen kommer fra droner, og tolkes av ulike tjenestemenn med ulike roller og ulike blikk, oppstår det lett misforståelser, forklarer Lundgaard.

Hun peker på at politiet har manglet et felles språk for å beskrive det de ser, og at de derfor så seg nødt til å utvikle en observasjonsmanual.

At denne ble 70 sider lang, sier jo noe om hvor utfordrende dette er. Dette viser at teknologi ikke erstatter menneskelig kommunikasjon – tvert imot, den gjør den enda viktigere, mener forskeren.

Referanser:

Jenny Maria Lundgaard: Seeing as One? Materialization and Distribution of the Police-drone Gaze. Nordic Journal of Science and Technology Studies, 2025. Doi.org/10.5324/njsts.v13i1.5869 

Jenny Maria Lundgaard: Reassembling operative policing: The introduction of drones in the Norwegian police. International Journal of Police Science & Management, 2023. Doi.org/10.1177/14613557231184693

Artikkelen er produsert og finansiert av Politihøgskolen

Politihøgskolen er én av 79 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Politihøgskolen:

• 

  – Kven som blir med i ein demonstrasjon, er ikkje tilfeldig

• 

  – Ikke alle rusmisbrukere i fengsel får det tilbudet som de har krav på

• 

  Dette kan myndighetene lære av Kongo-saken

• 

  Politiet druknar i saker om usynleg mishandling, men klarer berre å etterforske ein brøkdel

• 

  Arrangerer konferanse om forskning på politiavhør

• 

  Digitale bevis kan være mindre sikre enn antatt