Om 50 år vil kanskje verden ha fire milliarder nye munner å mette. Det er et sterkt argument for å ta i bruk genteknologi i matvareproduksjonen, mener professor Odd Arne Olsen. Han sitter i en sentral stilling innen forskning på matvarer med økt næringsinnhold.
Hvert år blir 150 millioner barn blinde på grunn av A-vitaminmangel. Nå er det utviklet en ristype som gir økt innhold av A-vitamin. Det arbeides med å kunne stille risen til rådighet for interesserte brukerland.
- Eksempelet viser hvilket potensial som ligger i denne teknologien hvis den utnyttes fornuftig, mener Olsen.
Endosperm
Han har nylig flyttet fra Ås til Iowa, hvor han nå leder forskningen på genmodifisert korn i det amerikanske selskapet Pioneer Hi-Bread/ DuPont. I fem år har han som genetiker ved Norges landbrukshøgskole vært finansiert av det amerikanske firmaet og Forskningsrådet, for å finne ut hvordan genene styrer utviklingen i planter. Forskningen har fått stor internasjonal oppmerksomhet, fordi veien fra grunnforskning til praktisk anvendelse er svært kort.
"FRA ÅS TIL IOWA: Genetikeren Odd Arne Olsen leder en del av forskningen på genmodifiserte matvarer i det amerikanske selskapet Pioneer Hi-Bread. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)"
- Vi forsker på endosperm, det vil si den delen av kornfrøet som benyttes som mat, fôr og industriell råvare. Dette er menneskehetens viktigste energiforsyning. Ved hjelp av genteknologi har vi greid å bygge om kornfrøene slik at fettinnholdet kan økes. Dette gir igjen mulighet for å bedre næringsinnholdet, forklarer Olsen.
Først i verden
Planteforskerne i Ås er de første i verden som har forklart utviklingen av endosperm.
- Vi har lagt grunnlaget. Alle resultatene våre blir stilt til rådighet for norsk landbruk hvis de ønsker å ta dette redskapet i bruk, noe de så langt ikke ser ut til å være interessert i, sier Olsen.
Endosperm har en enkel biologisk oppbygging og består bare av fire celletyper. Hovedprosjektet for forskerne har vært å se på dannelsen av såkalte aleuronceller. Dette er cellene hvor fettinnholdet i kornfrøene blir produsert.
Forskerne har klart å isolere genet som styrer aleuronceller i mais. I praksis betyr det at en for eksempel kan øke oljeinnholdet i mais ved å øke antallet aleuronceller, og dermed få mer olje ut av hvert enkelt maiskorn.
- GMO-mat ikke helsefarlig
Norge har nylig innført en generell venteperiode - et moratorium - på import og omsetning av genmodifisert mat. Det betyr at vi skal ta oss tid til å få ny viten om virkningen på miljø og helse, og til å samordne og forbedre lovverket nasjonalt og internasjonalt. Olsen har frarådet dette sterkt.
Han mener at det i tillegg til tapte muligheter for næringsutvikling i landbruk og industri, blant annet vil føre til at norske studenter ikke vil satse på bioteknologi, og at vi dermed kommer på etterskudd på dette viktige området. Det er heller ikke noen grunn til å innføre et moratorium basert på helse- og miljørisiko, mener han.
- Det forholdet at nesten 300 millioner mennesker i USA har spist mat basert på genmodifiserte råvarer i 3-4 år allerede, uten at det er rapportert skadevirkninger, tilsier at mulig helserisiko ikke står i forhold til et slikt dramatisk tiltak, sier han.
