Flere kommuner enn før tilbyr lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusarbeid for barn og unge. Det viser en ny kartlegging. 

Samtidig viser undersøkelsen at det har blitt færre årsverk i tjenester rettet mot voksne.

– Kommunene har omdisponert ressurser fra voksne, til barn og unge. Det er et økt fokus på forebygging og det å begynne forebyggingen tidligere i folks liv, sier Solveig Osborg Ose.

Hun er seniorforsker ved Sintef og ansvarlig for en ny rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Forskere ved Sintef utarbeider denne hvert år på oppdrag for Helsedirektoratet.

Rapporten for 2025 viser at 72 prosent av kommunene oppgir å ha egen tverrfaglig psykisk helsetjeneste for barn og unge. Året før lå dette tallet på 55 prosent.

– Innsatsen i årsverk på både helsestasjon og i skolehelsevesenet går ned. Samtidig øker innsatsen på lavterskeltilbud. Kommunene omdisponerer årsverk heller enn å styrke tjenestene med flere ressurser, sier Ose.

Ikke nok boliger til de som sliter mest

Samtidig som at det satses mer på forebygging og barn og unge, melder 87 prosent av kommunene at de har utfordringer med å skaffe boliger tilpasset ROP-pasienter. Dette er mennesker som både har problemer med rusmidler og psykiske lidelser.

«Noen få kommuner oppgir at målgruppen prioriteres i boligsosiale handlingsplaner og at de har tro på at bosituasjon til målgruppen vil bli bedre, men de aller fleste, inkludert alle bydelene i Oslo, oppgir betydelige utfordringer med dagens boligsituasjon», skriver Ose i rapporten.

– Det å ha en stabil bosituasjon har mye å si for hvor godt disse menneskene klarer seg. Stabilitet er en viktig faktor for forbedring av både sykdom og symptomer. Vi snakker om bosituasjonen for de aller mest sårbare blant oss, sier hun.

Riksrevisjonen har tidligere påpekt at myndighetene ikke har sørget for at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse får den hjelpen de trenger. De har også pekt på at uten bolig forsvinner grunnlaget for stabilisering og behandling for ROP-pasienter.

– Våre funn er helt i samsvar med Riksrevisjonens funn, sier Ose.

Mange trenger hjelp til å leve med lidelser de allerede har

Hun peker på dårlig kommuneøkonomi som årsak til at tjenesten ikke får den utviklingen som behøves. Samtidig advarer Ose mot konsekvensene hvis kommunene må velge mellom ulike målgrupper for det psykiske helsearbeidet.

– Kommunene står i en umulig skvis. Det hadde kanskje sett enda verre ut om vi ikke hadde hatt en nasjonal satsing på psykisk helse. Det gjør kanskje at mange politikere prøver å skjerme denne sektoren. Men man skal være klar over at det er to veldig ulike grupper vi snakker om, sier Ose.

Lavterskeltilbud til både voksne og barn handler om å forebygge såkalt lettere lidelser som angst og depresjoner. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer vil først og fremst ha behov for hjelp til å klare å leve med lidelsene de har.

Kan føre til kriminalitet og vold

Ose forteller at det for barn og unge er riktig å tenke forebygging. Man vil prøve å komme tidlig inn og hindre at de utvikler store problemer i livene sine. Men for de med alvorlige lidelser er det snakk om livskvalitet når spesialisthelsetjenesten ikke har mer å by på.

– Begge deler er riktige. Men for en kommune med dårlig økonomi blir det vanskelig å prioritere lavterskeltilbud til de som har litt problemer og samtidig gi et omfattende tilbud til de med alvorlige problemer. Det er et kjempestort dilemma som kommunene står i, sier Ose.

Samtidig peker hun på at man ikke kan la alvorlig psykisk syke mennesker bli overlatt til seg selv.

– Med dårlig kommuneøkonomi er det fare for at det blir for lite hjelp til de med de mest alvorlige lidelsene. Da risikerer man at livene deres forverrer seg. Man ender kanskje opp med kriminell virksomhet og vold. Det utgjør en risiko for samfunnet, sier Ose.

Referanse:

Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen: Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8). Rapport fra Sintef, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Mental helse: Unge får bedre svar av ChatGPT enn av fagfolk

• 

  Norske mikroalger kan erstatte soya og fiskemel fra Latin-Amerika

• 

  Med denne endringen kan droner fly mye lengre

• 

  Nytt materiale kan bidra til å bekjempe vannmangel

• 

  Hvorfor er det vanskelig for KI å skille mellom lyden av gravemaskiner og måkeskrik?

• 

  Vibrasjoner i bakken kan gi ren energi

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER