En gang huleboer, alltid huleboer
Glem alle illusjoner om urbane, sofistikerte mennesker - vi har ennå ikke kravlet ut av hulen. Etter en million år bygger vi fortsatt hus som minner oss om de gode, gamle grottene, hevder en gruppe klippeøkologer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvorfor er det så kjekt med hjørnekontorer eller takleiligheter? Fordi det minner oss om gode, trygge huleboliger fra gammelt av, mener økologer fra den canadiske Cliff Ecology Research Group.
I boka “The Urban Cliff Revolution” hevder botanikkprofessor Douglas Larson og forskerkollegene Matthes, Kelly, Lundholm og Gerrath ved University of Guelph i Canada at alle hundretusenvis av år mennesker har bodd i huler og grotter har gjort oss komfortable med bergnabber og klipper, som vi forbinder med trygghet, mat og husly.
Forskerne konkluderer med at vi fortsatt er klippedyr, like avhengige av klipper og huler i dag som vi har vært de siste million årene.
Rottene følger etter
Byarkitektur er ikke et typisk forskningsfelt for økologer, men klippeforskerne fant ut at nesten alle dyr og planter som har fulgt menneskene inn i hus og byer kommer fra klippe- og bergmiljøer - som duer, rotter, kakerlakker, sengekryp og ugress.
For dem er ikke byer så forskjellige fra miljøet de opprinnelig kom fra.
- Bymiljøer gjenspeiler klippehabitater og skaper levekår for den samme gruppen av arter. Dess flere byer vi bygger, dess flere nye habitater lager vi for disse artene, skriver forskerne.
Moderne huler
Mye av moderne arkitektur gjenskaper klippehuler som får oss til å føle oss trygge og komfortable, mener Douglas Larson.
- Da mennesker begynte å bygge hus, etterlignet vi trekk fra hulene. Lokaler vi foretrekker i dag, som hjørnekontorer eller takleiligheter, har de samme egenskapene som var ettertraktet i klippeboligene til våre stamfedre, sier han.
- Oppfatningen av hva som er pent eller ubehagelig er delvis basert på menneskets utvikling, så vi bygde byer som gjenskapte de beste klippeboligene vi har hatt.
Hva med kjellerne?
- Det er gammelt nytt i miljøpsykologien å forklare estetiske og andre preferanser ved hjelp av evolusjonslæren, sier miljøpsykolog Oddvar Skjæveland ved Oslo-firmaet Rom Arkitekturpsykologi.
- For eksempel sier vi at folk foretrekker steder og rom hvor man ser uten å bli sett fremfor steder hvor vi blir sett uten å se, og forklarer det med jakt- og beskyttelsesbehov.
Men canadiernes “urbane huler” har han ikke stor tro på.
- Jeg synes ikke deres resonnement henger på greip. Etter huleteorien burde vel kjellere eller små, lukkede rom være mest populært? Dessuten kan det være langt mer presisjon i å kikke på andre forklaringer, som status, ønske om privatliv, prisutvikling, estetikken i hvordan lyset faller inn, avslappende utsikt og så videre, mener Skjæveland.
