Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

– Ensomhet kan øke risikoen for psykoser og depresjon
Ensomme mennesker bruker oftere medisiner mot depresjon, nedstemthet og psykoser.
– Vi finner en sammenheng mellom ensomhet og flere psykiske vansker, sier forsker Rubén Rodríguez-Cano ved Institutt for psykologi på NTNU.
I en ny studie ser forskere på om ensomme er mer utsatt for problemer som depresjon og psykoser. Basert på medisinbruken, er sammenhengen altså tydelig.
– Risikoen for at en ensom person også strever med psykiske problemer, er større enn for dem som ikke er ensomme, sier Rodríguez-Cano.
Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BJPsych Open.

Hva kommer først?
Det er heller ikke utelukkende milde psykiske vansker vi snakker om. De psykiske vanskene kan være omfattende.
– Forskningen vår kan tyde på at ensomhet øker risikoen for å utvikle psykoser, bipolare lidelser og alvorlig depresjon, sier Rodríguez-Cano.
Men er det ensomheten som bidrar til de psykiske vanskene, eller er det de psykiske vanskene som bidrar til at noen blir ensomme?
Det kan være begge deler.
– Når vi evaluerer hvordan ensomhet utvikler seg fra ungdomsårene til voksen alder, finner vi at de med psykotiske lidelser og bipolare lidelser har større sannsynlighet for å øke ensomheten siden ungdomsårene, sier Rodríguez-Cano.
– Selv om vi ikke kan identifisere årsakssammenheng i vår studie, er sammenhengen mellom ensomhet og alvorlige psykiske lidelser tydelig på lang sikt, sier han.
Flere sammenhenger
Ensomhet og det å være alene er så klart to forskjellige ting. Noen velger selv å være alene og trives godt som det uten at det får dårlige følger for den mentale helsen deres. Men de ensomme kan streve ekstra.
– For eksempel kan de som har tidlige stadier av psykiske lidelser i ungdomsårene, ha problemer med sine sosiale relasjoner. Det kan føre til at de føler seg mer alene. Dette forverrer den psykiske helsen deres, sier Rodríguez-Cano.
Dessuten kan de som føler seg ensomme generelt, ha tankemønstre som dårlig selvtillit. Det kan føre til ensomhet, som igjen kan øke psykiske lidelser i voksen alder.
Undersøker tusener over tiår
Forskerne undersøkte rundt 2.600 personer fra langtidsstudien Ung i Norge. Denne studien har pågått siden 1992. Den følger flere tusen personer som var tenåringer på 1990-tallet.
Forskerne kan derfor se hvordan det går med deltakerne over lengre tid. I denne undersøkelsen fulgte de deltakerne i over 20 år. Opplysningene herfra ble sammenstilt med opplysninger om medisinbruk fra Reseptregisteret.
– Over 80 prosent av deltakerne mottok ikke medisiner mot psykiske vansker i den perioden vi undersøkte, sier Rodríguez-Cano.
De aller fleste strever altså ikke med psykiske vansker. Men 12 prosent mottok minst ett preparat, og 7 prosent mottok to eller flere. Disse gruppene utgjør til sammen nær 500 personer.
Bør overvåke ensomme unge
– Forskere, politikere og ulike samfunnsaktører, både på forebyggende- og behandler-nivå, bør overvåke ensomhet i ungdomsårene. Vi må skape muligheter for at unge kan føle seg mindre alene. Dermed kan vi forebygge psykiske problemer, konkluderer Rodríguez-Cano.
Referanse:
Rubén Rodríguez-Cano mfl.: Loneliness in adolescence and prescription of psychotropic drugs in adulthood: 23-year longitudinal population-based and registry study. BJPsych Open, 2024. Doi: 10.1192/bjo.2024.22.