Hva skiller de som «fikser det» fra oss andre? Svaret er slett ikke så opplagt. Forsker Christina Gjestvang ved Institutt for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole ville finne ut av dette og gjorde flere års dypdykk i treningssenterbransjen.
Treningsglede og mestringsfølelse er viktige stikkord. Det kommer vi tilbake til.
Christina Gjestvang har selv bakgrunn fra treningssenterbransjen, blant annet som personlig trener og gruppeinstruktør.(Foto: Privat)
Bare en tredjedel er aktive nok
Det er ganske kjent: De færreste av oss er tilstrekkelig fysisk aktive. Og selv om vi vet at styrketrening og kondistrening er like viktig – og man kan drive med begge deler på gymmen, uansett vær – blir mange støttemedlemmer. Det vil si at de betaler kontingent, men uteblir fra trening.
Dette er et paradoks: Hvorfor? Hva kan vi lære av de som får til å trene regelmessig over tid? Svaret ville bety et løft for folkehelsa.
Kort sagt bidrar det til at du lever lenger og fungerer bedre underveis.
Selv om dette er velkjent, oppfyller færre enn én av tre voksne i Europa anbefalingene fra helsemyndighetene om å være fysisk aktive med «moderat eller høy intensitet» minst to og en halv time hver uke.
Det tilsvarer vel 20 minutter hver dag uka rundt, å gå litt raskt til og fra bussen kan være bortimot nok.
Det er viktig at eldre trener styrke. Da vil de klare seg mye lenger på egenhånd hjemme, mener Christina Gjestvang.(Foto: Shutterstock)
Sentrene kan hjelpe
Både helsemyndighetene og bransjen selv peker på at treningssentrene kan bidra til økt aktivitetsnivå i befolkningen.
– Jeg ville finne ut hvilke faktorer som gjør at bare noen få klarer å fortsette mens resten enten bare trener periodevis eller dropper ut, sier Gjestvang.
Hun mener det er viktig, også fordi det er en så populær treningsarena. Nesten én million nordmenn er medlem på et treningssenter.
For tallenes tale i studien hennes er dyster:
Blant deltakerne, 250 nye, utrente medlemmer, trente kun 17 prosent på senteret to eller flere dager per uke gjennom et helt år. Tidligere studier spriker fra 10 til 37 prosent.
Tidligere studier viser at de fleste som starter på et treningssenter, vil falle fra etter tre til åtte måneder.
Tar man også med trening medlemmene gjorde utenfor sentrene, økte tallet til 37 prosent.
Blant deltakerne i studien var bare 38 til 46 prosent aktive nok til å oppfylle anbefalingene om fysisk aktivitet ved henholdsvis oppstart og etter 12 måneder på treningssenteret.
Halvparten av deltakerne i studien fikk testet sin maksimale muskelstyrke. En av Gjestvangs medhjelpere, Fredrik Kristiansen hjelper én av deltakerne.(Foto: Privat)
Tro og selvdisiplin
Ifølge studien Christina Gjestvang gjorde, er viktige årsaker til frafallet tidsklemme og at man ikke har energi. Om man faller ut et par uker, vil få klare å følge opp.
De som lykkes, rapporterer om treningsglede, personlig utfordring og at de har en sterk opplevelse av mestring: De vet de vil klare å holde seg i gang.
De får også verdifull sosial støtte fra familie og venner. I tillegg til dette opplever mange «positiv helse, fysisk form og bedre bevegelighet» som viktig.
Annonse
250 personer deltok i studien hennes. Alle var utrente personer i alderen 18 til 71 år som startet på treningssenter – og som lyktes i ulik grad. For å ha kontroll på om eller hvor mye de trente, ble deltakerne også med på et sett tester.
Og, som nevnt, bare én av seks klarte å holde i gang over lengre tid.
– Noe av nøkkelen ligger i treningsglede, det bør være lystbetont.
– Hva skal til for at flere skal få denne gode følelsen?
– Det handler dels om dem selv, om selvdisiplin og tro på at man kan klare å fortsette, tro på at man klarer å trene fast to–tre ganger i uka over tid, selv om det kommer tider med mindre tid og energi til trening, sier Gjestvang.
I undersøkelsen gjennomførte halvparten av deltakerne flere fysiske tester, blant annet maksimalt oksygenopptak på tredemølle.(Foto: Privat)
Bør støtte bedre
Treningssentrene selv faller utenfor Gjestvangs studie, men hun mener likevel absolutt de også kan gjøre noe for å senke terskelen og holde folk i gang.
– Ett svar ligger nok i oppfølging. Jeg tror de som jobber på sentrene må bli flinkere til å støtte og veilede medlemmene jevnlig, sier hun.
Gjestvang forteller at man ikke må ha en fast personlig trener, men hun tror at det kunne ha hjulpet om vi ga medlemmene mer hensiktsmessig veiledning så de økte sin egen motivasjon, mestringsfølelse og opplevelse av at dette er noe de gjør fordi de selv vil.
– De aller fleste vil garantert ha lettere for å fortsette om de avtaler fast trening sammen med andre. Det sosiale er viktig. Igjen handler det om å gjøre det lystbetont, sier hun.
Fysisk aktiv = lev lenger
Fysisk aktivitet er viktig for helsa og forebygger en rekke lidelser som:
diabetes type 2
hjerte- og karlidelser
muskel-skjelettlidelser
hjerte- og hjerneslag
psykiske lidelser og er generelt viktig for din psykiske helse
Ufortjent rykte
Treningssentrene har også et rykte som samlingssted for unge muskelbunter med perfekte kropper. Det mener Christina Gjestvang er et ufortjent rykte, i hvert fall i dag.
Annonse
Hun forteller at de som trener jevnlig over tid, melder at de er opptatt av og stadig liker bedre sitt eget kroppsbilde.
– At vi alle får en mer positiv holdning til vår egen kropp, er jo bare positivt, understreker Gjestvang.
Hun sier bransjen selv har gjort mye både for å dempe kroppsfokuset og for å åpne dørene for flest mulig.
– Ryktet stemmer ikke lenger på innsiden. Alle typer mennesker samles der, og de har laget gruppetimer med ulik varighet og innhold, for ulike aldre og typer folk, til og med barnepass så man kan ta med hele familien.
– Hvem skulle du da helst sett flere av på treningssentrene?
– Som sagt er fysisk aktivitet viktig for helsa for alle. Men særlig de minst aktive har mest å tjene på å komme i gang, om bare litt. For bare litt er veldig mye bedre enn å slite sofaen.
Og, sier hun: Styrketrening er faktisk viktigere jo eldre du blir. Det er ingen aldersgrense på gymmen.
Referanser:
Christina Gjestvang: Treningssenterbransjen. En arena for folkehelse? Doktoravhandling på NIH, 2022.
Anne Loyen mfl.: Sedentary Time and Physical Activity Surveillance Through Accelerometer Pooling in Four European Countries. Sports Med, 2017. Sammendrag. Doi: 10.1007/s40279-016-0658-y.
