Gyrodactylus salaris kom til Norge via infisert settefisk i begynnelsen av 1970-tallet. Den er en av de viktigste årsakene til laksedød og har vist seg svært vanskelig å bekjempe.

Både rotenon og aluminium er brukt for å få bukt med snylteren. Men det er nok at bare én liten fisk unnslipper for at behandlingen mislykkes.

Skreddersydd opplegg

Nå videreutvikles et nytt virkemiddel i bruk, som gir store forventninger.

Veterinærinstituttet forbereder nå rotenonbehandling av hele Vefsnavassdraget. I et samarbeid med naturgeograf Geir Vatne ved NTNU brukes sporstoff for å simulere hvordan rotenonen vil fordele seg.

- Når vi simulerer en rotenonbehandling med fluorescerende fargestoff kan vi gjennomføre målinger som viser hvordan stoffet spres og fortynnes langs elva, og i hvilken hastighet, forklarer Vatne.

Akkurat nok

Kun en liten dråpe av stoffet er nok til å gi utslag, så resultatene blir svært nøyaktige. Målingene blir utført under forskjellige forhold og i sanntid.

På bakgrunn av disse målingene kan sted, mengde og tidspunkt for innsprøyting av rotenon detaljplanlegges for en behandling, tilpasset den vannføringen som er i elva under behandlingen.

- Hensikten er å kunne bestemme hvor mye rotenon som må tilføres for å få en tilstrekkelig konsentrasjon. Det bør være akkurat stor nok. Brukes for lite, vil parasitten kunne overleve, men om det brukes for mye, vil kostnadene øke og miljøbelastningen unødvendig stor, utdyper Vatne.

Vatne er ekspert innen hydrologi (læren om vann) og har arbeidet mye på Svalbard. Der videreutviklet han en metode for å bruke sporstoff til å studere vannets veier gjennom isbreer. Det er denne metoden som nå blir overført til elver og vassdrag.

Dyrt og komplisert

- I og for seg er det ikke nytt at vi bruker sporstoffer for å simulere rotenonspredning, men forsøkene har vært tilfeldige. Nå kan vi sette sammen en rekke data som gir en mer helhetlig informasjon om hele vassdraget, sier John Haakon Stensli.

Han arbeider i Seksjon for miljø- og smittetiltak ved Veterinærinstituttet, der han er prosjektleder for Vefsna.

Han legger til at Vefsnavassdraget er ett av de største i landet, med mange sideelver og bekker som gjør det komplisert å behandle.

- Planen var å starte rotenonbehandling i år. Men så oppdaget vi lakseparasitt på røye i et vann. Det krever ytterligere tiltak og medfører at prosjektet må utsettes til neste år, sier Stensli.

Stensli opplyser at behandlingen går over tre år og er kostnadsberegnet til 50 millioner kroner.

– Vi bør helst slippe gjentakelse. Den samfunnsmessige verdien ved å lykkes er mange hundre millioner, understreker Stensli.