Gaia - den levende kloden

Gaia-hypotesen handler om at den levende delen av kloden (biosfæren) oppfører seg på en måte som overflatisk kan likne på levende. Etter at livet først oppsto på jorda, har det endret forholdene her, slik at det holder seg i live.

Det finnes i følge teorien flere selvregulerende mekanismer som holder for eksempel klimaet og atmosfærens sammensetning på et relativt stabilt nivå.

Det er altså livet selv som holder livet gående.

Hør Lovelocke!
		Her kan du høre foredraget som James Lovelock holdt ved Universitetet i Oslo.

Et motsatt syn går ut på at livet ikke har noen aktiv rolle, men utvikler seg og tilpasser seg etter hvert som forholdene endrer seg - enten de endrer seg som følge av livsaktiviteter eller geologiske prosesser.

Vi kan ikke se bort fra at begge syn er korrekte - at livet tilpasser seg de herskende forhold, men samtidig har en stabiliserende virkning.

New Age?

Ideen om Gaia ble lagt fram på slutten av 1960-tallet av den britiske atmosfæreforskeren James Lovelock. Navnet "Gaia-hypotesen" dukket opp i en vitenskapelig artikkel i 1972.

Mye på grunn av navnet og Lovelocks mer eller mindre bevisste invitasjon til å tenke på kloden som en levende organisme, ble ideen først populær i 1970-tallets hippie- og new age-miljøer, selv om den i følge Lovelock aldri var ment som annet enn vitenskap.

De senere årene har stadig flere forskere begynt å ta ideene på alvor, og hypotesen har utviklet seg i retning av å kunne kalles en teori, mener Lovelock.

Ikke alle er enige.

Holistisk?

Lovelock beskriver Gaia som en holistisk teori, som betrakter hele planeten som ett enkelt system. Ikke ulikt klassisk økologi, med andre ord. Og på samme måte som økologien, krever også Gaia studier av detaljer for å oppnå kunnskap?

Mye av kontroversen rundt Gaia-hypotesen skylde nettopp denne påståtte holismen. Sammen med Lovelocks påstand om at livet på jorda har skapt selvregulerende mekanismer som holder forholdene på kloden omtrent slik de bør være for at livet kan eksistere - og en utbredt bruk av metaforer - har dette ført til at mange har begynt å se på jorda - Gaia - som en levende organisme.

Biologisk sett er det meningsløst å snakke om jorda som en levende organisme. De ulike påstått selvregulerende mekanismene kan minne om det vi ser i levende organismer, men også mange klart ikke-levende, rent fysiske eller kjemiske systemer inneholder selvregulerende elementer.

I tillegg er det mer ved livet enn selvregulering. Én av ingrediensene i definisjonen av "liv" er for eksempel formering og evolusjon. En annen er stoffomsetning, eller metabolisme. Eller vekst og bevegelse. Ikke noe av dette er ting jorda driver med i forstyrrende grad.

Motsier Darwin?

Det er også blitt hevdet at Gaia-hypotesen motsier Charles Darwin og evolusjonsteorien.

Dette stemmer ikke. Lovelock mener vi heller kan se på den som et supplement til Darwin:

I følge evolusjonsteorien utvikler organismer seg, blant annet ved å tilpasse seg sine omgivelser.

Det samme gjør de i henhold til Gaia, med den forskjell at organismene endrer sine omgivelser etter hvert som de utvikler seg.

- De tilpasser seg til sine forfedres ånde og knokler, ikke til noen død verden, sier James Lovelock.