Ingmar Clausen er psykiater og avdelingsleder ved Sykehuset i Østfold. Hans team behandlet den første pasienten med ketamin på et offentlig sykehus i Norge i november 2020. Norske myndigheter har ikke bestemt om de vil innføre dette som standard behandling ved norske sykehus.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Hvorfor får ikke alvorlig deprimerte pasienter denne behandlingen som forskning viser at har god effekt?
Flere studier har vist at psykedelika kan virke mot depresjon. Hvorfor tilbyr da ikke det offentlige denne behandlingen til dem som trenger den?
Depresjon er en av de fremste årsakene til redusert livskvalitet. Mellom 6 og 12 prosent av alle mennesker i Norge har en depresjon til enhver tid.
Det kan også være dødelig. I Norge tar rundt 650 mennesker sitt eget liv hvert år. Mange av dem er alvorlig deprimerte.
Dagens behandling ikke god nok
I dag bruker vi behandlingsmetoder som ikke er gode nok, mener mange innen fagfeltet.
I mange tiår har det aller meste handlet om samtaleterapi og antidepressiva. Begge krever langvarig behandling av pasienten.
Det tar ofte flere måneder før samtaleterapi virker, om det i det hele tatt virker. Det tar uker og noen ganger måneder før medisinene har effekt. Om de har effekt.
En av tre pasienter med depresjon får ikke hjelp av de behandlingsmetodene som tilbys i dag.
Med depresjonen deres følger også lav selvfølelse, problemer med å takle hverdagen og manglende interesse for mye av det som gir glede i livet.
Noen snakker nå om et paradigmeskifte i behandlingen av depresjon.
«Psychiatry goes psychedelic» skrev forskningstidsskriftet Nature i desember 2021.
Siden da har det kommet enda flere studier som viser at psykedelika kan virke mot depressiv lidelse og selvmordstanker.
Det psykedeliske stoffet ketamin leder an.
Psykedelika som behandling
Ketamin tilhører en gruppe kjemiske stoffer som kalles psykedelika. LSD, Philocybin (fleinsopp), meskalin og MDMA er også psykedelika.
På 1940- og 50-tallet ble det forsket mye på stoffet LSD i behandling, blant annet av alkoholisme. Resultatene var lovende.
I Norge ble mange hundre pasienter behandlet med LSD på Modum Bad, et psykiatrisk behandlingssenter. Men da stoffet begynte å spre seg langt utenfor legekontorene og akuttmottakene i USA, brøt det ut panikk. Rapporter om pasienter som hadde hatt «bad trips» gjorde enda flere skeptiske. Skepsisen spredte seg til Norge.
I 1967 forbød president Nixon bruk av LSD. Det ble klassifisert som narkotika. Forskningen på bruk av psykedelika i behandling av psykiske lidelser gikk i dvale. Først på 2000-tallet startet den opp igjen.
Stoffet har blitt brukt som narkose ved operasjoner siden 1970-tallet. Rundt år 2000 oppdaget noen forskere ved en tilfeldighet at om de ga en lav dose ketamin, ga det hos mange pasienter store og raske effekter på depresjon. Dosen må være så liten at pasienten ikke sovner av den.
Virker raskt
Mye tyder på at ketamin har effekt på depresjon gjennom å stoppe negative tankemønstre. De fleste studier viser rundt 50 prosent reduksjon av depressive tanker.
Nylig kom en ny amerikansk studie som viste at ketamin virket bedre enn elektrosjokk på pasienter med depresjon. Etter tre ukers behandling hadde 55 prosent av pasientene som hadde fått ketamin, virkning – mot rundt 41 prosent av de med de som hadde fått elektrosjokkterapi.
Og stoffet virker raskt, i motsetning til andre former for behandling.
Annonse
– Det er fascinerende at du kan gi behandling til folk som har vært deprimert i flere måneder, og så blir de bra i løpet av kort tid, sier Ole A. Andreassen. Han er professor og hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.
Ketamin er ikke et farlig medikament, slår Andreassen fast.
– Det brukes i tusenvis av operasjoner hver dag. Men da blir man jo helt bevisstløs. Vi doserer lavere slik at man er våken, og dermed påvirker det tenkingen og reduserer negative tankemønstre som vedlikeholder depresjon. En kortvarig effekt av en lav dose ketamin kan være nok til å sette i gang positive prosesser der man blir kvitt depresjonen.
Han tror at stoffet kan ha potensial til å endre vår forståelse av mekanismene ved psykiske lidelser.
Første offentlige sykehus
Ingmar Clausen er psykiater og avdelingsleder ved Sykehuset i Østfold. Hans team behandlet den første pasienten med ketamin på et offentlig sykehus i Norge i november 2020.
Behandlingen i Østfold skjer på en liten distriktspsykiatrisk poliklinikk i Moss. Der bruker behandlerne stoffet «off label», det vil si utenfor godkjent bruksområde. Det gjør de som det eneste offentlige sykehuset i Norge.
Stoffet tas i sammenheng med samtaleterapi.
Myndighetene vil vente
Flere studier har altså vist god effekt av ketamin ved depresjoner. Likevel vil norske helsemyndigheter vite mer før de eventuelt godkjenner denne behandlingen.
Effekten og sikkerheten er ikke dokumentert godt nok, er argumentet. Helsemyndighetene vil vente på flere og bedre studier.
– Et nasjonalt problem er blitt overlatt til en liten klinikk i Moss, mener Ingmar Clausen.
Folkehelseinstituttet (FHI) har hatt oppgaven med å gå gjennom all tilgjengelig og aktuell ketaminforskning i verden.
Annonse
– Det er massivt med dokumentasjon på at dette er noe man kan gå videre på. Men fordi noen studier ikke er fullført, utsettes avgjørelsen i helseforetakene. Det er det litt vanskelig å akseptere, sier Clausen.
Pasienter fra hele landet
Men hvis vi har et stoff som virker så effektivt, bør man ikke da ta det i bruk på svært syke pasienter med høy selvmordsfare?
Dette pågår det nå en diskusjon om, forteller Clausen.
Distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Sykehuset i Østfold tar imot pasienter med alvorlig depresjon fra hele landet.
Men senteret har nå mange måneders ventetid for pasienter med behandlingsresistent depresjon. akutt selvmordsfare, forteller Clausen.
Et nasjonalt problem er blitt overlatt til en liten klinikk i Moss, mener han.
Placebo er et problem
Nettopp det store antallet pasienter som ønsker å få denne behandlingen, kan skape problemer for forskningen, mener Ole A. Andreassen, hjerneforskeren ved Universitetet i Oslo.
Ett problem for dem som vil finne ut mer om effekten av ketamin, er å kunne fastslå hva som er placebo og hva som er reell virkning.
Placebo, eller «jukseeffekt», er et kjent menneskelig fenomen som bidrar til at folk blir friskere. Det er vanskelig å skille det fra en direkte effekt av behandlingen. Mange alternative behandlingsmetoder har antakelig først og fremst placeboeffekt.
Dette er det ikke enkelt å forske på.
Annonse
Kan bli misjonærer
Gode medisinske studier på effekt av medikamenter bør være «blinde».
– Vi kan lett bli misjonærer som ønsker å bevise at dette har effekt. Derfor er det viktig å gjøre solide vitenskapelige studier på ketamin, mener Ole A. Andreassen.(Foto: UiO)
Det vil si at verken pasienten eller den som måler effekt av medisinen, vet hvem som får ekte medisin og hvem som får et placebo som ser helt identisk ut.
Dette er det spesielt vanskelig å få til med et psykedelisk stoff, fordi pasientene oftest kjenner om de får ekte medisin eller «juksemedisin», forteller Andreassen.
– I tillegg er det et problem at de som ønsker å bli med på denne forskningen, ikke er skeptiske. Mange er overbeviste om at de kan bli bra av depresjonen med en gang.
– Og vi som driver studiene, er selv positivt innstilt og dermed motivert til å finne effekt. Vi kan lett bli misjonærer som ønsker å bevise at dette har effekt. Derfor er det viktig å gjøre solide vitenskapelige studier, mener Andreassen.
Han mener det er grunnleggende viktig for all forskning på nye medisiner at myndighetene er strenge på at det må være placebokontroll.
Studier er på gang
Selv om akutt virkning av ketamin mot depresjon er vist i mange studier, er det fremdeles usikkerhet.
Forskere må gjøre randomiserte studier og bruke placebo for å undersøke varigheten av effekt og risiko for bivirkninger, mener Andreassen.
Derfor har de nå satt i gang flere studier for å kartlegge effekt og bivirkninger av ketamin i Norge.
– Men skal helsemyndigheter si at folk ikke skal bruke ketamin, fordi forskningen ikke er god nok? spør han.
– Er det riktig av helsevesenet å hindre at pasienter får ketamin når de fleste opplever god og rask effekt?
Annonse
I det minste bør myndighetene støtte kliniske studier, mener Andreassen.
Private tar over behandlingen
Professoren ved Universitetet i Oslo innrømmer at han og kolleger på dette feltet står overfor et dilemma.
Enklere blir det ikke av at private aktører i det norske helsemarkedet har kastet seg over ketamin i stor skala.
I Oslo kan du i dag velge mellom flere private klinikker. Alle kan gi deg en injeksjon av ketamin. Men det koster. De fleste klinikkene tar mellom 4.000 og 5.000 per behandling. Da er ikke samtalene før og etter inkludert.
Ifølge Sykehuset i Østfold trenger noen pasienter flere behandlinger for å oppnå full effekt. Inntrer ønsket resultat gjennomføres fire til seks behandlinger over en periode på to til tre uker. Deretter kan behandlingen vedlikeholdes.
På sykehuset i Østfold er det bare egenandelen for poliklinisk konsultatsjon pasientene må betale, forteller Ingmar Clausen.
– Jeg pleier å si på fleip at hos oss koster en behandling 39,50 kroner.
