Resultatet av toalettbesøket ditt er ikke bare verdiløst avfall.

Bakteriebestanden fra en sunn tarm kan nemlig bekjempe bestemte tarminfeksjoner og kanskje andre sykdommer også.

Men slik behandlinger brukes veldig lite i Europa. I de fleste land brukes det bare i 10 prosent av infeksjonstilfeller der det burde hjelpe.

Det viser en ny studie av europeiske helsesystemer, publisert i tidsskriftet The Lancet.

Det kreves endringer i lover og helsesystemer før behandlingen kan komme samfunnet til gode.

Behandlingen er ikke dekket av lover enda

Transplantasjon av donert avføring, forkortet FMT (Faecal Microbiota Transplant), virker spesielt godt mot infeksjon fra bakterien Clostridium difficile, som er velkjent på moderne sykehus.

Den nye studien tar utgangspunkt i hvor mange tilfeller den infeksjonen som ble behandlet med FMT i 2019.

Fordi behandlingen ikke er regulert, kan det være forskjeller i hvordan den utføres rent praktisk.

Dessuten kan det å donere sunn avføring sammenlignes med å være blodgiver, siden det kreves et utbredt system hvis det skal brukes i stor skala.

Avføringen må screenes skikkelig før bruk, slik at den ikke gjør mottakeren mer syk.

FMT er veldig effektivt

Det har vært betydelig skepsis til metoden blant leger.

Det gjaldt for eksempel også Christian Lodberg Hvas, overlege ved Aarhus Aarhus Universitetshospital i Danmark, før han tok en nærmere kikk og gjennomførte sin egen studie:

– Vi så på en studie fra Nederland og tenkte at resultatene nesten var for gode til å være sanne. Men våre egne resultater viste det samme, forklarer han.

FMT fungerer bedre enn antibiotika mot C. difficile, og hindrer at bakterien kommer tilbake.

Sykehusene trenger antibiotika mot andre sykdommer.

Og da kan den gjenstridige C. difficile smitte en allerede svekket person.

Men FMT fungerer annerledes: De sunne tarmbakteriene er nemlig naturlig vant til å holde C. difficile i sjakk.

FMT bruker «gode» bakterier til å gjøre oss friske, i motsetning til antibiotika, som dreper bakterier. Når tarmbakterier brukes i ren form, kalles det probiotika.

Dette er områder som interesserer mange forskere fordi antibiotikaresistens er et økende problem i verden.

Og selv om FMT er en relativt ny behandling, er det tegn til at den kan brukes mot andre infeksjoner også:

– Studier indikerer potensiale mot kronisk tarmbetennelse, barneautisme og skrumplever, påpeker Christian Lodberg Hvas.

Entusiasmen hans deles av Andreas Munk Pedersen, lege ved Hvidovre Hospital, som har forsket mye på FMT og tarminfeksjoner:

– Hvis behandlingen kunne bli mer utbredt, ville det være litt av en revolusjon. Det ville åpne for ytterligere forskning og enda bedre probiotika, sier han.

Referanser:

Simon Mark Dahl Baunwall mfl.: The use of Faecal Microbiota Transplantation (FMT) in Europe: A Europe-wide survey. The Lancet: Regional Health, 2021. DOI: https://doi.org/10.1016/j.lanepe.2021.100181

Els van Nood mfl.: Duodenal infusion of donor feces for recurrent Clostridium difficile. New England Journal of Medicine, 2013. Doi.org/10.1056/nejmoa1205037

Christian Lodberg Hvas mfl.: Fecal Microbiota Transplantation Is Superior to Fidaxomicin for Treatment of Recurrent Clostridium difficile Infection. Gastroenterology, 2019. Doi.org/10.1053/j.gastro.2018.12.019

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.