Humanister ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har bestemt seg for å grave dypt blant verdens gamle apparater og innretninger for å finne ut hvordan teknologien påvirker litteraturen, kunsten og sansene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De stiller spørsmål som: Finnes det en litterær programkode? Hvilke lagringsteknologier har de visuelle kunstartene benyttet seg av? Hvordan påvirket telegrafsystemet litteraturen i Norge? Eller oppdagelsen av elektrisiteten?
- Grensen mellom det humanistiske og det teknologiske er uklar, sier litteraturprofessor Erik Østerud som er prosjektets leder.
Teknologien og kunsten
Det greske ordet techne betyr evnen til å kunne produsere noe, og er brukt både om håndverk og kunst. Teknologi er med andre ord et bredt felt der både kunnskap, ferdigheter og gjenstander er involvert, og det har sterke tilknytningspunkter både til ideologi og kultur.
For å avdekke hvordan estetikken og teknologien påvirker hverandre, skal forskerne hente fram alt fra gamle titteskap, panoramaer og dioramaer til skrivemaskiner, grammofoner og mikroprosessorer.
Påvirker sansene
"Prosjektleder Erik Østerud (t.h.) studerer et monster av en gammel skrivemaskin sammen med prosjektdeltagere Bodil Børset, Yngve Sandhei Jacobsen og John Brumo."
De skal studere teknologier som har gjort det mulig å lagre, overføre og bearbeide sansedata, og hvilken effekt disse har hatt på de forskjellige tidsperiodenes estetikk.
- De nye teknologiene endrer for eksempel språket og måten vi skriver på. I dag påvirker e-post og tekstmeldinger språket og kunsten. Men det samme har vært tilfelle for eldre teknologier, som for eksempel skrivemaskinen eller telefonen. Runene var typisk korte - ikke så rart når de måtte risses i stein, sier forsker John Brumo.
- Det handler ikke bare om skriveteknikker, men også om hvordan teknologien påvirker sanseapparatet, sier Østerud.
Kunsten og teknikken møtes i mediene
Noen flere problemstillinger: Hvordan kan 1700-tallsdiktningen sies å fange opp postens teknikker for overføring av data? Hvordan er våre forestillinger om estetisk distanse i ferd med å endres når laserstråler sender bildet rett inn på netthinnen, eller når vi omgir oss med virtuelle verdener?
- Mediene bringer kunsten og teknikken i møte med hverandre, og Estetiske teknologier vil utforske disse sammenkomstene. Overgangene fra en medieteknologisk periode til en annen fører med seg endringer av kunsten og litteraturens uttrykksformer, ja, av hele det estetiske feltets organisering, sier Østerud.
For forskergruppen ved NTNU begynner ikke informasjonssamfunnet med Internett. Det strekker seg i det minste tilbake til oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og opprettelsen av et statlig postvesen. Datamaskinen har en forhistorie som går tilbake til regnemaskinene i barokken, og den optiske telegrafen fungerte for 200 år siden som en verdensvev for høyhastighetsoverføring av informasjon.
Mediearkeologi
De gamle teknologiske produktene hvisker om fortiden, samtidig som de peker på fremtidige muligheter. De forskjellige prosjektene under Estetiske teknologier er rettet inn mot bestemte historiske sjikt, og det er de underliggende fundamentene for mediene som skal utforskes.
Ved å se på gamle apparater står forskerne overfor instrumentelle funksjoner, men samtidig også overfor hele sett av moralske, estetiske og vitenskapsteoretiske føringer. Fra dette perspektivet kan innretningene vi tar som en selvfølge i dag ha sin opprinnelse i systemer man ikke finner før man gjør et arkeologisk søk.
- Verken postvesenet eller datamaskinen ble konspirert som medier til å bringe menneskene nærmere hverandre, men som medier for krig, sier Østerud.
Skjulte forutsetninger
Annonse
Forskerne håper å avdekke skjulte forutsetninger for teknologien og estetikken, og dermed også forutsetninger for tenkningen, sansningen, kommunikasjonen og vitenskapen selv.
- Den akselererende utviklingen av nye medieteknologier gjør analysen av eldre medieformer mer påkrevd i dag. I stedet for å stirre seg blind på et stadig mer omskiftelig medielandskap, kan det være lønnsomt å ta noen steg tilbake i tid, sier Østerud.
Hamsuns nevrasteni
Selv skal han studere Hamsun og samspillet mellom nevrofysiologi, teknologiutvikling og litteratur. Gjennom en mediearkeologisk studie av Hamsuns Fra det moderne Amerikas Aandsliv avdekker Østerud de dype inntrykkene som journalistikken, reklamen og storbyen må ha gjort på den unge forfatteren.
Boken rommer en rekke av spenningene mellom modernitet og reaksjon som strukturerer det senere forfatterskapet, og spillet mellom komposisjonsplan og nervebaner.
- Attraksjon og distraksjon er nøkkelord for oss. Moderniteten, storbyen og industrien skapte inntrykk som tvang fram en ny måte å bruke øynene på. Menneskene måtte sile ut informasjonen, og mange av dem følte seg overstimulert: Man snakket om sjokk og bombardering. Hamsun klaget over sin nevrasteni - en slags utmattelsessykdom på grunn av alle inntrykkene. Ser vi derimot på Chaplins Modern times handler det om en attraksjon - om å bli fanget i maskinrytmen, forklarer Østerud.
Tilpasser våre sanser
Forskerne er interessert i hvordan vi sanser, og hvordan vi sanser forskjellig opp gjennom historien. En av hovedtesene for prosjektet er at vår tilgang til omverdenen ikke er gitt en gang for alle, men blir mediert av de tilgjengelige teknikkene for framstilling, lagring og overføring av informasjon.
- Kunsten og litteraturen er viktige som medier for lagringen av sanseinntrykk, men også som teknikker som regulerer hvordan vi ser, hører, føler og erfarer vår egen verden, sier Østerud.
Fotografiets revolusjon
Forskerne trekker frem de visuelle mediene og de optiske maskinene som eksempel: Filosofen Gottfried Wilhelm Leibniz (1646 - 1716) analyserte sanseinntrykket som et aggregat av et uendelig antall mindre enheter. På den tiden fungerte teleskopet og mikroskopet som modeller.
Senere kom fotografiet, og menneskene ble mer oppmerksomme på ting man ikke så tidligere - fordi de var for små, passerte for fort, eller manglet betydning. Fotografiet innfanget og lagret alt dette for ettertiden. Walter Benjamin (1892-1940) mente mennesket ble oppmerksom på det “optisk ubevisste”: Alle vet hvordan det er å gå, men før fotografiet klarte å dele ganglaget i en serie enkeltopptak, handlet det om en ubevisst og ikke-artikulert viten.
Annonse
Vår egen Sigbjørn Obstfelder presenterer en serie lyriske bilder i diktet “Jeg ser” fra 1893, som av mange oppfattes som den norske modernismens gjennombruddstekst.
De forskjellige utviklingene av visuelle teknologier har hatt mye å si for blikket menneskene kaster på verden, og i forbindelse med forskningsprosjektet kommer det i 2003 en bok om bildeteknologiens historie.
Det skrevne ord
Interaksjonen mellom teknologi og sansing kommer tydelig til uttrykk i de visuelle teknologiene, men forskerne i Estetiske teknologier vil også se på de bestemte teknikkene som ligger til grunn for aktiviteter som det å skrive, lese, tale og høre.
- Litteraturen er et uttrykk for en teknikk i like stor grad som fotografiet og filmen. Det er ikke uten betydning for det skrevne ordet om det finner veien til papiret via håndens bevegelser over arket, skrivemaskinens stempeltrykk eller de digitale programmene for tekstbehandling, sier Østerud.
I ekte NTNU-stil
- De humanvitenskapelige fagområdene kan bidra til en forståelse av teknologien, ikke bare som et gitt sett av maskiner og ting, men som en bærer av metaforer, ideologier, forestillinger, drømmer og begjær, sier Østerud.
Han tilbyr universitetet et historisk-filosofisk forskningsprosjekt innenfor rammene av NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, og muligheten for å utdanne forskere fra de estetisk-teoretiske fagene med kompetanse innenfor denne profilen. Konseptet har falt i god jord.
En større bokutgivelse kommer til å være ett av sluttproduktene av forskningsprosjektene, i tillegg til avhandlingene og post.doc-arbeidene. Det kommer også en årlig skriftserie med ett nummer i året, det vil arrangeres en årlig internasjonal forskningskonferanse, i tillegg til at prosjektets egne nettsider bidrar med informasjon.
Utstilling og offentlig debatt
Det planlegges også en utstilling over temaet estetiske teknologier, og de tre siste prosjektårene er det planlagt et eget studietilbud innen emnet “Teknologikritikk og estetikk”.
Annonse
- Det er meningen at Estetiske teknologier skal bli en merkbar aktør i det offentlige ordskiftet om de nye medieteknologiene og deres estetiske, kulturelle, sosiale og historiske forutsetninger, sier Østerud.
Den offisielle åpningen av Estetiske teknologier 1700-2000 finner sted i dag, fredag 11. oktober. Prosjektet står under faglig ledelse av Østerud, som er professor i nordisk litteratur. Det skal strekke seg over perioden 2002-2005.
