En internasjonal forskergruppe går hardt ut mot den nylig publiserte studien som viser at anbefalingene for rødt kjøtt og behandlet kjøtt er basert på svak forskning. (Illustrasjonsfoto: Slawomir Fajer / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere krever at kjøttstudie trekkes tilbake
Flere internasjonale forskere er kritiske til ekspertpanelet som mener dagens anbefalinger for inntak av rødt kjøtt og behandlet kjøtt ikke støttes av forskningen. En forsker bak studien kaller reaksjonen hysterisk.
Nylig publiserte et ekspertpanel en studie hvor de konkluderer med at voksne kan fortsette dagens inntak av rødt kjøtt og behandlet kjøtt.
Veldig kort oppsummert mener forsker Bradley C. Johnston og kolleger at den vitenskapelige dokumentasjonen for en sammenheng mellom kjøttspising og sykdom er usikker eller svært usikker.
I tillegg er de potensielle utslagene på helsa svært små. Altså: selv om kjøttet virkelig øker risikoen for sykdom, er faren for at du skal bli syk bare bitte litt høyere dersom du spiser mer rødt eller prosessert kjøtt.
Du kan lese mer om studien og hva norske forskere mener om den i denne artikkelen fra forskning.no.
Studien har vakt sterke reaksjoner blant forskere internasjonalt. Blant annet krever forskergruppen True Health Initiative (THI) nå at studien bør trekkes og gjennomgås på nytt.
Ifølge forskerne er det flere ting som er galt med den nye studien, skriver WebMD.com.
Hva er rødt kjøtt og behandlet kjøtt?
Rødt kjøtt: storfe, lam, svin og geit
Prosessert eller behandlet kjøtt: kjøtt som er saltet, røkt eller tilsatt nitritt. Eksempler: bacon, pølser, spekeskinke, salami eller kjøttdeig tilsatt salt.
(Kilde: Kreftforeningen)
Feil metode og utelatte studier
Forskerne er blant annet kritisk til metoden som er brukt i studien. Johnston og kollegene har gjort en gjennomgang av fire oppsummeringer av forskningen som finnes på kjøttspising og helse.
For å velge ut hvilke studier som skulle gjennomgås, valgte de å bruke GRADE, et verktøy som brukes for å sortere ut de mest solide studiene som finnes og for å vurdere kvaliteten på konklusjonene i disse studiene.
Forskerne endte de opp med å bruke to ulike typer studier: Kohortstudier, studier som følger en gruppe mennesker over tid, og randomiserte kontrollerte studier. Det vil si at deltakere i en studie blir fordelt på ulike grupper – så får den ene gruppen for eksempel medisin, mens den andre får placebo. Så undersøker forskerne om det er noen forskjeller på gruppene over tid.
Problemet er at det ikke finnes noen randomiserte studier som tar for seg kjøttspising og faren for sykdom. Det vil det trolig heller aldri finnes, fordi det er ikke etisk forsvarlig å få en gruppe mennesker til å holde seg til én diett over flere år, påpeker forskerne i THI.
– Jeg har forståelse for at de vil ha et entydig bevisgrunnlag, men dette lar seg ikke overføre til livsstil, sier ernæringsforsker Christopher Gardner til nettavisen Vox.com.
Gardner påpeker at det vanlige er å vurdere flere typer studier enn bare kohortstudier og randomiserte studier når man utvikler retningslinjer.
– Om du gjør det – og du er Verdens helseorganisasjon – sier du «basert på bevis fra flere fagområder, er dette våre beste anbefalinger», sier Gardner. Han mener Johnston og kollegene har gått helt bort fra dette prinsippet.
Gardner mener opptil flere studier som egentlig kunne inngått i gjennomgangen er utelatt, og trekker blant fram the Lyon Heart Study, som viser at middelhavskosthold kan redusere fare for hjertesykdom. Dersom denne studien hadde blitt inkludert i gjennomgangen, ville resultatet sett annerledes ut, mener forskeren.
– Dårlig tilpasset verktøy
– La oss bare avklare én ting først: Dette er ikke et gjennombrudd. Faktisk har ikke forskerne undersøkt noe nytt i det hele tatt. De har bare gått gjennom data på nytt med et dårlig tilpasset verktøy og slått fast at flere tiår med forskning, forskrifter fra internasjonale institusjoner og sunn fornuft er feil, skriver Jennifer Lutz i en kronikk i New York Daily News.
Lutz er daglig leder i True Health Initiative. Hun påpeker at GRADE først og fremst er laget for farmasøytiske studier.
– Med andre ord: Dette handler ikke om kjøtt, men om måten vi kvalifiserer forskning, skriver hun.
Avviser klimaspørsmålet
I tillegg kritiseres ekspertpanelets studie for å ha utelatt spørsmål om hvilken effekt kjøttspising har på klima.
Men det var heller ikke hensikten med studien, parerer forskerne. Gordon Guyatt, en av forskerne bak kjøttstudien sier til Vox at målet var å granske den direkte effekten rødt kjøtt og behandlet kjøtt har på helsa. Han er uenig i at verktøyet ikke er egnet til å forske på dette temaet.
– Hvorfor skal vi ha egne regler for kosthold og helt andre regler for et annet tema? spør han.
Forberedt på reaksjoner
– Vi hadde forventet reaksjoner på grunnlag av spørsmålene vi stiller, det er mange som er interesserte i rødt kjøtt og behandlet kjøtt, sier Bradley C. Johnston til The Chronicle Herald.
– Jeg vil karakterisere reaksjonen som hysterisk og ofte lite basert på bevis. Det virker som om kritikerne våre vil finne på sine egne metoder på sparket, sier han til nettavisen.
Han påpeker at det som gjør at forskningen deres skiller seg ut, er at de tar utgangspunkt i individet fremfor folkehelse.
– Vi mener at folk skal få vite hva den nøyaktige reduksjonen av risiko er, de skal vite nøyaktig hvor sikre og gode bevisene er for denne reduksjonen og de skal få velge selv, fremfor at helsevesenet forteller oss, eller skremmer oss til å spise mindre kjøtt, basert på deres tolkning av bevis basert på relative tall, sier Johnston.
