Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Dette skjedde da helmelk ble byttet ut med lettmelk
De som var glad i melk på 1970-tallet og første halvdel av 80-tallet hadde høyere risiko for å dø, viser en ny studie. Men fra midten av 1980-tallet var det én viktig ting som endret seg.
Lettmelk kom på markedet i Norge i 1984.(Foto: Emilie Holtet / NTB)
Fram til 1984 var det bare helmelk og
skummet melk å få tak i i Norge. Selv om det er mye bra med melk, var det også
en del fett i helmelk, som de fleste drakk.
I helmelk er det meste av fløten
ikke fjernet, og derfor inneholder den omkring 3,5 prosent fett. Da lettmelken
kom på markedet i Norge i 1984, med bare 1,5 prosent fett, ble den raskt
populær.
Men ingen har til nå sett på hva som skjedde med helsa og dødeligheten
da folk gikk over fra helmelk, og til lettmelk og skummet melk.
Antallet helmelkdrikkere sank dramatisk
Forskere ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO) hentet derfor inn informasjon fra tre fylkesundersøkelser på 1970- og 1980-tallet.
Undersøkelsene omfattet nesten 74.000 personer til sammen. Forskerne koblet deltakerne mot Dødsårsaksregisteret nå 40 år etterpå, for å se hvordan det hadde gått med dem.
I den første undersøkelsen var det bare helmelk og skummet melk på markedet, og melkedrikking var veldig vanlig.
– Mens to av tre drakk helmelk i den første undersøkelsen fra 1974 til 1976, drakk bare én av tre helmelk i perioden fra 1985 til 1988, sier forsker Erik K. Arnesen.
Den siste undersøkelsen ble utført i årene etter at lettmelk hadde kommet inn i butikkhyllene.
Professor Kjetil Retterstøl registrerer at melk med høyere fettinnhold har økt i popularitet igjen.(Foto: Cecilie B. Høstmar / UiO)
Helmelk ga høyere risiko for å dø
I den nye studien er hovedfunnet at de som drakk mye helmelk på 1970- og
80-tallet hadde høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og av alle
dødsårsaker samlet, over tid.
– Av ulike melketyper, gjaldt dette kun
helmelk, ikke lett- og skummet melk. Sammenlignet med de som drakk hovedsakelig
helmelk, hadde de som drakk lettmelk og skummetmelk rundt ti prosent lavere
dødelighet, sier Arnesen.
Forskerne så også spesifikt på risikoen
for å dø av hjerte- og karsykdommer.
– Den gruppa som drakk mest helmelk, med i
gjennomsnitt fem desiliter per dag, hadde hele 13 prosent høyere dødelighet av
hjertesykdommer. Hos kvinner var sammenhengen sterkest, sier professoren.
Personer som isteden
drakk lett- og skummet melk, hadde jevnt over ti til tolv prosent lavere
dødelighet av hjertesykdommer og hjerteinfarkt enn de som tydde til helmelk,
forklarer han.
Arnesen understreker at de i studien kun
har sett på inntak av melk som drikke, ikke på melk som har blitt brukt i for
eksempel supper eller sauser.
Å bytte til lettmelk var positivt
for folkehelsa
Denne studien tyder på at utskiftingen av
helmelk til lettmelk bidro positivt til folkehelsa, noe ingen har undersøkt
direkte tidligere, forklarer forskeren.
Annonse
Forskerne hadde i studien søkt å ta høyde
for andre faktorer som kan ha påvirket helsa, som røykevaner, fysisk aktivitet,
utdanning, inntak av andre drikkevarer, kjøtt, smør og margarin.
En begrensning
med studien er blant annet at deltakerne selv skulle rapportere mengden melk de
drakk, noe som kan være vanskelig å gjøre presist.
– Helmelk var uansett en stor kilde til
ikke bare mettet fett, men også transfettsyrer. Vi mener det er fettinnholdet i
melken som forklarer det meste av ulikheten i dødelighet. Næringsinnholdet i
melketypene er ellers likt, sier Arnesen.
Anbefaler å drikke magre varianter av
melk
Professor Kjetil Retterstøl er påpeker at melk med høyere fettinnhold har økt i
popularitet.
– Vi opplever en økt interesse for melk
med høyere fettinnhold, muligens fordi dette oppfattes som mer naturlig og
sunnere enn magrere melketyper. Våre resultater viser at dette ikke er tilfelle,
sier han.
Særlig for storkonsumenter av melk kan
type melk ha stor betydning for helsa, påpeker Retterstøl.
Forskerne understreker at det fortsatt
anbefales å drikke melk, så lenge det er magre varianter som lettmelk eller
skummet melk.
– Anbefalingene i kostrådene er at man
drikker eller spiser tre porsjoner melk eller meieriprodukter daglig, noe som tilsvarer
fem desiliter melk. Melk er en god og viktig kilde til kalsium, jod og B-vitaminer,
uavhengig av fettinnhold, sier Retterstøl.
