Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

I samarbeid med industribedrifter samarbeider forskere fra Nofima om å utvikle metoder for å utnytte mer av råvarer som kylling og laks slik at mindre går til spille.

Skroget til kylling og kalkun skal bli brukt på nye måter

Nofima-forskere har utviklet metoder for å bruke deler av dyret som vi vanligvis kaster.

Publisert

Hos Nortura på Hærland i Østfold blir kylling og kalkun bearbeidet til ulike produkter. Det går store mengder fugler gjennom anlegget, og det blir massevis av skrog til overs hver eneste dag.

Nå vil bedriften utvikle nye produkter og ingredienser av skrogene. Målet er å kaste mindre, av hensyn til miljøet og økonomien.

Datterselskapet Bioco står bak den nye produksjonslinja som skal bruke skrogene på nye måter. Prosessen kalles enzymatisk proteinhydrolyse og er ikke gjort før i industrien. Forskere fra Nofima samarbeider med bedriften om de nye metodene.

Råstoff brukt på nye måter

Ved enzymatisk proteinhydrolyse splitter man proteiner ved hjelp av enzymer og vann. Da dannes peptider og frie aminosyrer, som er enklere å fordøye. I tillegg kan råstoffet brukes på nye måter.

Enzymatisk hydrolyse skjer også i fordøyelsessystemet til mennesker.

Prosjektleder og forsker Nils Kristian Afseth fra Nofima på lab ved bioreaktoren.

Hos bioteknologibedriften BioMega utenfor Bergen jobber de på samme måte med restene fra laks, som laksehoder, skinn og bein. Det blir til fôr og ingredienser i matprodukter.

På begge steder har de installert produksjonslinje for denne typen hydrolyse.

Det er stor variasjon i restråstoffene. De inneholder mange ulike kjemiske komponenter med ulik kvalitet. Forskerne jobber med å få kontroll på kvaliteten både på råstoffet og produktene og hva som skjer i behandlingen av dem. Etter hvert skal industrien selv håndtere dette selv.

– I laboratoriet vet vi litt om hva vi kan gjøre for å oppnå ønsket kvalitet av hydrolysatet. Nå skal vi undersøke hva som må til for at dette skal fungere i industrien. Her skal vi bruke spektroskopi og andre analysemetoder for å forstå hva som faktisk skjer, sier forsker Nils Kristian Afseth ved Nofima. Det er han som leder innovasjonsprosjektet Smartbio.

Hydrolysatet er resultatet – det som blir igjen - etter at hydrolyseprosessen er gjennomført. Det er viktig å ha kontroll på kvaliteten på dette råstoffet, ellers er det ikke mulig å vite hva det kan brukes til.

Forsker Nils Kristian Afseth fra Nofima og forskningsdirektør Bjørn Liaseth i BioMega.

Lærer av laks

Laksenæringen har gått foran og har allerede hydrolysesystem på plass. BioMega i Bergen har utviklet en liknende prosess som i dag brukes på laks. De har sendt kilovis med laksebein, skinn og hoder til Nofima som forskerne bruker for å finne frem til hvordan de kan stille inn prosessen på best mulig måte.

Målet er bedre kontroll på kvaliteten på sluttproduktene, gjennom å måle råvarene som går inn i prosessen.

–Vi er med i SmartBio-prosjektet for å bidra til utvikling av verktøy som kan gi oss bedre kontroll med produksjonen, slik at vi kan standardisere prosessen vår enda bedre, sier forskningsdirektør Bjørn Liaset i BioMega.

– Bioco skal bidra til en mer bærekraftig fjørfeproduksjon. For å nå det målet må vi delta i prosjekter som gir kunnskap og bidrar til å optimalisere prosessen videre. SmartBio er et prosjekt vi har store forventninger til, sier daglig leder i Bioco, Eirik Pallin.

Produktene må ha jevn kvalitet

På samme måte som kjøttproduktene må ha jevn kvalitet, skal også kvaliteten på produktene fra restråstoffene være stabil.

Fra hydrolysen får man ut tre kategorier råstoff: fett, proteiner løst i vann og uløselige sedimenter som protein, kollagen og mange ulike mineraler.

Om fettet kan brukes, avhenger av hvor det kommer fra. Fettet fra laks er god butikk, men det er det løselige proteinet og peptidene som industrien ser størst økonomisk vekstpotensiale for i tiden fremover.

I dag brukes mye av dette til fôr, men hvis de kan levere mer av dette til mat for mennesker, blir prisen høyere for produsentene.

Da er det veldig viktig å produsere jevn produktkvalitet over tid.

– Vi videreutvikler også andre typer analyser for å kunne måle proteinsammensetningen i råvarene. Vi sammenstiller data fra sammensetningen av råvarene, innstillingene i prosessen og kvaliteten i produktene. Målet er å forstå sammenhengen mellom variasjonen i råvarene og produktkvalitet. Denne forståelsen vil gjøre det mulig å produsere stabil produktkvalitet innenfor gitte spesifikasjoner, avslutter Nils Kristian Afseth.

Fakta om forskningen

SmartBio er et innovasjonsprosjekt som eies av BIOCO. BioMega og Nortura/Norilia deltar også i prosjektet. Prosjektet finansieres av FFL og deltakende bedrifter. Nofima er eneste forskningsinstitutt.

Powered by Labrador CMS