Begge har undervist i en årrekke, han i skolen og hun på universitetet. Og begge har de erfart at kollegaveiledning svarer godt på noen av utfordringene lærere står i.  

Både lektor Jo Ansnes Schei fra Valle Hovin videregående skole og professor Line Wittek fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo vet at det er mye lærere ikke snakker med hverandre om.

–  Det kan være elevrelasjoner eller den konkrete omsettingen av undervisningsopplegg i klasserommet, sier Jo Ansnes Schei. 

Han er lærer i norsk, tysk og fransk og synes kollegaveiledning hjelper mot følelsen av å stå alene. 

Ved å besøke hverandres klasserom og snakke om observasjonene på en systematisert måte, åpnes klasserommene opp og man får hjelp til å se undervisningen sin utenfra.

Podcast: Kollegaveiledning – hva, hvorfor og hvordan?

• I podkasten Læring hører du denne gang professor Line Wittek og lektor Jo Ansnes Schei. De deler sine beste tips til lærere som vil prøve ut kollegaveiledning som verktøy. De forteller hvor du bør starte, hvem du må få med deg på laget og hvor du bør legge ambisjonsnivået. 
• Line Wittek mener høflighet er en fallgruve læreren bør vokte seg for om hen vil lykkes med kollegaveiledning. Jo Ansnes Schei forteller dessuten hva han mener rektorer bør slutte med umiddelbart.
• Du finner episoden nederst i denne artikkelen.

Hjelper lærerne til å bli bedre lærere

Også på universitetene er det mange lærere som opplever at de står alene om undervisningen.

– Mange gir uttrykk for at det å undervise er ganske utfordrende og ensomt. Det er en forventning om at man bare skal fikse det selv uten hjelp, sier Line Wittek.

Wittek har forsket på hvordan kolleger kan støtte og hjelpe hverandre – blant annet gjennom kollegaveiledning.

– Jeg har sett hvor mye kraft det er i denne måten å jobbe på, hvor mye man lærer av å diskutere ting man vanligvis ikke snakker med noen om og hvordan det hjelper lærerne til å bli bedre lærere, sier hun.

Dette er kollegaveiledning: Metode 1

Kollegaveiledning er når kolleger på samme nivå i organisasjonen veileder og støtter hverandre på en systematisk måte.

Det finnes mange former for kollegaveiledning, og verktøyet kan brukes innenfor mange ulike yrker. I podkasten omtales to metoder som kan egne seg godt når undervisere skal veilede hverandre.

I den ene metoden tar kollegene utgangspunkt i observasjon av en konkret undervisningsøkt. I forkant av observasjonen har kollegene en forsamtale om planen for økta og hva observatøren særlig skal fokusere på. Etter observasjonen følger en ny samtale.

Lektor Jo Ansnes Schei forteller om hvordan han selv har opplevd denne typen veiledning. Han har blitt både positivt og negativt overrasket. I begge tilfeller var det lærerikt.

– Kollegaveiledning har hjulpet meg til å se klasserommet mitt på en annen måte, sier Schei.

Dette er kollegaveiledning: Metode 2

I den andre typen kollegaveiledning skriver alle kollegene ned sin beskrivelse av en utfordring de selv står i. Det kan for eksempel handle om en situasjon med en elev, eller det kan være et uheldig mønster man føler gjentar seg i forelesningssalen.

Deretter følger en grundig prosess der gruppa tar for seg utfordringen til én person om gangen og stiller en rekke spørsmål til den kollegaen som står i utfordringen. Først etter en omfattende undersøkelse kan de andre komme med forslag til løsninger.

– Den grundige utforskingen motvirker tendensen vi ofte har til å trekke opp råd fra vår egen ryggmarg litt for raskt, sier forsker Line Wittek.

Hun presiserer at formålet med alle typer kollegaveiledning utelukkende bør være å hjelpe hverandre. Metoden bør ikke brukes som verktøy for å vurdere hverandre med tanke på opprykk, karriereutvikling eller liknende.

Gevinst: Mer profesjonelle lærere

Forsker Line Wittek har ermet fullt av argumenter for hvorfor ledere i skoler og i høyere utdanning bør prioritere tid til kollegaveiledning.

– Kulturer der man samarbeider og støtter hverandre, lykkes mye bedre med utviklingsarbeid. I slike kulturer tar også nyansatte raskere opp i seg de felles verdiene, sier hun.

Schei legger til at rektor kan vente seg mer profesjonelle lærere dersom kollegiet får bruke tid på kollegaveiledning.

– Det er en del sider ved læreryrket som man ofte ikke tør å snakke om. Det handler om relasjoner og det oppleves kanskje skummelt. Med kollegaveiledning kan man få litt distanse til det og gjøre det til et objekt man snakker om. Slik kan det bli lettere å få bukt med problemer, sier han.

Referanser:

Thomas  de Lange og Anne Line  Wittek (red.):. Faculty Peer Group Mentoring in Higher Education - Developing Collegiality through Organised Supportive Collaboration. Springer, 2023. Sammendrag

Anne Line Wittek mfl.: Supervisors supporting supervisors in the context of higher education. Scandinavian Journal of Educational Research, 2023. Sammendrag Doi.org/10.1080/00313831.2023.2175239

Anne Line Wittek og Thomas de Lange (red.): Kollegaveiledning i høyere utdanning. Universitetsforlaget, 2021. Sammendrag

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER